Matematikk S2 · Formelark
Formelark for Matematikk S2
Alle de 25 formlene du øver på i Matematikk S2, samlet modul for modul. Hver formel har en linje om når du bruker den, og en lenke til et eksempel regnet ut og den typiske fella.
Ryddig på A4, uten meny og knapper
Modul 1: Rekker og rekursjon
Aritmetiske rekker
a_n = a_1 + (n − 1) · d · S_n = n(a_1 + a_n) ÷ 2
Antall ledd: n = (a_n − a_1) ÷ d + 1
Brukes når leddene øker med et fast tall, og du skal finne et ledd, en sum eller antall ledd.
Geometriske rekker
a_n = a_1 · kn − 1
S_n = a_1(kn − 1) ÷ (k − 1)
k = a_2 ÷ a_1
Fra a_1 og a_m: km − 1 = a_m ÷ a_1
Brukes når hvert ledd er det forrige ganget med et fast tall, og du skal finne kvotienten, et ledd eller en sum.
Uendelige geometriske rekker
Konvergerer når |k| < 1
S = a_1 ÷ (1 − k)
Kvotient med x: krev −1 < k(x) < 1
Sprettball: h + 2 · h · p ÷ (1 − p)
Brukes når en geometrisk rekke fortsetter i det uendelige, og du skal finne summen eller hvilke x som gir konvergens.
Rekursive sammenhenger
a_(n+1) = a_n + d gir a_n = a_1 + (n − 1) · d · a_(n+1) = k · a_n gir a_n = a_1 · kn − 1
a_(n+1) = k · a_n + b: regn ledd for ledd · range(1, n) kjører n − 1 ganger
Brukes når hvert ledd regnes ut fra det forrige, i en formel eller i et lite program.
Sparing og lån
k = 1 + p ÷ 100
Innskudd b ved slutten av året: S = b(kn − 1) ÷ (k − 1)
Ved starten: S = b · k(kn − 1) ÷ (k − 1)
Terminbeløp: T = L · kn(k − 1) ÷ (kn − 1)
Nåverdi: T(1 − k−n) ÷ r
Brukes når du sparer eller betaler ned et lån med like store beløp, og skal finne sluttverdi, nåverdi eller terminbeløp.
Modul 2: Derivasjon og funksjonsdrøfting
Produkt- og kvotientregelen
(u · v)' = u' · v + u · v'
(u ÷ v)' = (u' · v − u · v') ÷ v²
(x · ekx)' = ekx(1 + kx)
(x · ln x)' = ln x + 1
Brukes når funksjonen er et produkt eller en brøk av to uttrykk med x.
Kjerneregelen
(g(u))' = g'(u) · u'
(un)' = n · un − 1 · u'
(ekx)' = k · ekx
(ln u)' = u' ÷ u
Brukes når funksjonen har en kjerne, som e−0,05x, (2x + 1)5 eller ln(x² + 1).
Derivasjon av e^x, a^x og ln x
(ex)' = ex
(ax)' = ln a · ax · (ln x)' = 1 ÷ x
(x · ln x)' = ln x + 1
(a · ln x + b · x²)' = a ÷ x + 2bx
Brukes når funksjonen inneholder ax, ex eller ln x.
Ekstremalpunkt og vendepunkt
f'(x) = 0 og fortegnslinje: + til − er toppunkt, − til + er bunnpunkt
f''(x) = 0 med fortegnsskifte gir vendepunkt · ax³ + bx² + cx + d: vendepunkt i x = −b ÷ (3a) · x · ekx: toppunkt i x = −1 ÷ k
Brukes når du skal finne topp-, bunn- eller vendepunkter, også for funksjoner med ex.
Modul 3: Integrasjon
Ubestemt integral
∫ xn dx = xn + 1 ÷ (n + 1) + C
∫ ekx dx = ekx ÷ k + C
∫ 1 ÷ x dx = ln x + C · ∫ x · ex dx = (x − 1) · ex + C
Finn C fra opplysningen om F
Brukes når du skal finne en antiderivert F som oppfyller en opplysning, som F(−1) = 1.
Bestemt integral
∫ fra a til b av f(x) dx = F(b) − F(a) når F' = f
Øvre grense først
Sett inn i F, ikke i f
Brukes når du skal regne ut integralet av en funksjon mellom to grenser.
Areal under og mellom grafer
f ≥ 0: areal = ∫ f dx · f ≤ 0: areal = −∫ f dx
Mellom grafer: ∫ (øverste − nederste) dx mellom skjæringspunktene
Krysser x-aksen: del opp i nullpunktet
Brukes når du skal finne arealet av et område mellom en graf og x-aksen, eller mellom to grafer.
Tolke et integral
I(x) = ∫ fra 0 til x av I'(t) dt
K(x) = K(0) + ∫ K'(t) dt
Mengde = ∫ (rate) dt
Økning fra a til b = ∫ fra a til b av N'(t) dt
Brukes når du kjenner en rate eller en grensekostnad og skal finne en samlet mengde, kostnad eller endring.
Modul 4: Økonomiske modeller og vekst
Grensekostnad og grenseinntekt
Grensekostnad K'(x), grenseinntekt I'(x), enhetskostnad E(x) = K(x) ÷ x
K = a · ex ÷ b: K' = (a ÷ b) · ex ÷ b
Lavest E: K'(x) = E(x), for ax² + bx + c er x = √(c ÷ a)
Brukes når du skal finne hvordan kostnad eller inntekt endrer seg ved én enhet til, eller den laveste enhetskostnaden.
Størst overskudd
Størst overskudd: I'(x) = K'(x)
Fast pris: K'(x) = p
O(x) = I(x) − K(x)
Overskudd når I(x) > K(x): finn nullpunktene til I − K
Brukes når du kjenner inntekt og kostnader og skal finne mengden som gir størst overskudd, eller når det er overskudd.
Eksponentiell vekst
N(t) = N0 · ekt
k = ln(N(t) ÷ N0) ÷ t
Doblingstid ln 2 ÷ k, halveringstid ln 2 ÷ |k|
N(t) = M gir t = ln(M ÷ N0) ÷ k
Brukes når noe vokser eller avtar eksponentielt med e, og du skal finne når det når en bestemt verdi.
Logistisk vekst
N(t) = K ÷ (1 + a · e−kt)
N(0) = K ÷ (1 + a), bæreevne K
Størst vekst ved t = ln a ÷ k, da er N = K ÷ 2
N(t) = M gir t = −ln((K ÷ M − 1) ÷ a) ÷ k
Brukes når noe vokser mot en øvre grense, og du skal finne et tidspunkt, startverdien, bæreevnen eller når veksten er størst.
Modul 5: Sannsynlighetsfordelinger
Forventningsverdi
E(X) = Σ x · P(X = x)
Sannsynlighetene summerer til 1
Netto gevinst: trekk fra innsatsen
Brukes når et spill eller forsøk har flere mulige utfall med kjente sannsynligheter, og du skal finne gjennomsnittet i det lange løp.
Varians og standardavvik
Var(X) = Σ (x − μ)² · P(X = x) = E(X²) − E(X)² · SD(X) = √Var(X)
Binomisk: Var(X) = np(1 − p)
Brukes når du skal finne hvor mye utfallene sprer seg rundt forventningsverdien.
Binomisk fordeling
P(X = k) = (n over k) · pk · (1 − p)n − k
P(X ≥ k) = 1 − P(X ≤ k − 1)
E(X) = np
SD(X) = √(np(1 − p))
Brukes når et forsøk med to utfall gjentas n ganger uavhengig, og du skal finne sannsynligheten for høyst eller minst k treff.
Hypergeometrisk fordeling
P(X = k) = (M over k) · (N − M over n − k) ÷ (N over n)
P(minst én) = 1 − P(X = 0)
E(X) = n · M ÷ N
Brukes når du trekker uten tilbakelegging, for eksempel lodd eller kuler, og skal finne sannsynligheten for et antall av én sort.
Modul 6: Normalfordeling og hypotesetesting
Normalfordeling: P(X < a)
z = (x − μ) ÷ σ
P(X < a) = Φ(z) fra tabellen
P(X > a) = 1 − Φ(z)
Φ(−z) = 1 − Φ(z)
Brukes når en størrelse er normalfordelt, og du skal finne sannsynligheten for at den er under eller over en verdi.
Normalfordeling: intervall og omvendt
P(a < X < b) = Φ(z_b) − Φ(z_a)
P(X < a) = p: finn z med Φ(z) = p, så a = μ + z · σ · P(X > a) = p: bruk Φ(z) = 1 − p
Brukes når du skal finne sannsynligheten for å havne mellom to verdier, eller en grense som gir en bestemt sannsynlighet.
Gjennomsnitt av n målinger
E(X̄) = μ
SD(X̄) = σ ÷ √n
z = (a − μ) ÷ (σ ÷ √n)
Brukes når du skal finne sannsynligheter for gjennomsnittet av flere uavhengige målinger.
Hypotesetest
p-verdi = P(minst like ekstremt som observert) når H0 er sann
Binomisk: P(X ≥ x)
Andel, stort n: z = (x ÷ n − p0) ÷ √(p0(1 − p0) ÷ n)
Gjennomsnitt: z = (x̄ − μ0) ÷ (σ ÷ √n)
Forkast H0 når p-verdi < α
Kritisk grense (ensidig 5 %): μ0 ± 1,645 · σ ÷ √n
Brukes når du skal teste en påstand med data og avgjøre om nullhypotesen skal forkastes.
Øv på formlene med nye tallModul 1 er gratis
Typiske feil i Matematikk S2, og hvordan du unngår dem
Oppgavene er laget av Fellefri etter læreplanen i Matematikk S2, med egne tall. Fellefri er ikke tilknyttet Utdanningsdirektoratet. Formlene og forklaringene er Fellefris egne, skrevet slik oppgavene i Fellefri regnes. Dette er ikke et offisielt formelark, så sjekk hvilke hjelpemidler du har på eksamen.
Formelark fra Fellefri: fellefri.no/fag/s2/formler