Logg inn

Matematikk S2 · Typiske feil

Typiske feil i Matematikk S2

Her er fellene Fellefri kjenner igjen i Matematikk S2, modul for modul: 129 i alt, fordelt på 25 ferdigheter. For hver ferdighet forklarer vi den typiske fella: hva som går galt, hvorfor det blir feil, og hvordan du unngår den. Svarer du slik i appen, får du vite det med en gang.

Modul 1: Rekker og rekursjon

Aritmetiske rekker

Feilen: Du regner a_n = a_1 + n · d og legger til differansen én gang for mye.

Hvorfor det blir feil: Rekken starter på a_1. Til ledd nummer 25 er det 24 steg, så differansen legges til 24 ganger.

Slik unngår du den: Bruk a_n = a_1 + (n − 1) · d, og sjekk formelen på et lite ledd: a_2 = a_1 + d.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Geometriske rekker

Feilen: Du tar m-te rot av a_m ÷ a_1 i stedet for (m − 1)-te rot, for eksempel tredjeroten der det skal være kvadratroten.

Hvorfor det blir feil: Fra a_1 til a_3 ganges det med k to ganger, så a_3 ÷ a_1 = k². Antall steg er én mindre enn nummeret på leddet.

Slik unngår du den: Tell stegene mellom leddene og ta like mange ganger rot: k = (a_m ÷ a_1)1 ÷ (m − 1).

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Uendelige geometriske rekker

Feilen: Du bruker feil sumformel, for eksempel a_1 · k eller formelen for et endelig antall ledd.

Hvorfor det blir feil: Når |k| < 1, går kn mot null, og a_1(kn − 1) ÷ (k − 1) blir a_1 ÷ (1 − k). Andre uttrykk gir ikke summen av alle leddene.

Slik unngår du den: Sjekk først at |k| < 1, og regn så S = a_1 ÷ (1 − k).

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Rekursive sammenhenger

Feilen: Du lar løkka kjøre én gang for mye, fordi du tror range(1, 4) tar med 4.

Hvorfor det blir feil: Funksjonen range(1, 4) gir i = 1, 2 og 3, altså tre runder. En runde for mye gir et ledd for langt i følgen.

Slik unngår du den: Tell rundene: range(a, b) kjører b − a ganger. Skriv opp verdien etter hver runde.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Sparing og lån

Feilen: Du regner som et serielån, med lånet delt på antall år pluss renten det første året.

Hvorfor det blir feil: I et annuitetslån er terminbeløpet likt hvert år, mens avdrag og renter endrer seg. Det første terminbeløpet i et serielån er høyere enn annuiteten.

Slik unngår du den: Bruk T = L · kn(k − 1) ÷ (kn − 1), eller sett nåverdien av alle terminbeløpene lik lånet.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Modul 2: Derivasjon og funksjonsdrøfting

Produkt- og kvotientregelen

Feilen: Du deriverer faktorene hver for seg og ganger dem: (u · v)' = u' · v'.

Hvorfor det blir feil: Når to faktorer med x ganges, endrer begge seg. Den deriverte har derfor to ledd, ett for hver faktor som endrer seg.

Slik unngår du den: Skriv u, u', v og v' på hver sin linje, og sett dem inn i u'v + uv'.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Kjerneregelen

Feilen: Du deriverer ekx til ekx og glemmer å gange med k.

Hvorfor det blir feil: Eksponenten kx er en kjerne som endrer seg med x, og den deriverte av den er k. Uten k blir svaret feil, og med negativ k får det til og med feil fortegn.

Slik unngår du den: Skriv kjernen og dens deriverte først, u = −0,05x og u' = −0,05, og gang med u' til slutt.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Derivasjon av e^x, a^x og ln x

Feilen: Du deriverer ax som en potens og regner (0,5x)' som x · 0,5x − 1.

Hvorfor det blir feil: I ax er det eksponenten som varierer, ikke grunntallet. Potensregelen gjelder når x står i grunntallet, og gir feil svar her.

Slik unngår du den: Se hvor x står. I eksponenten: (ax)' = ln a · ax. I grunntallet: (xn)' = n · xn − 1.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Ekstremalpunkt og vendepunkt

Feilen: Du svarer med feil koordinat, for eksempel y-verdien når oppgaven spør etter x-koordinaten til toppunktet.

Hvorfor det blir feil: Et punkt har to koordinater. Likningen f'(x) = 0 gir x-koordinaten, og f(x) i punktet gir y-koordinaten, og oppgaven spør bare etter den ene.

Slik unngår du den: Skriv punktet som (x, y) når du har funnet det, og les spørsmålet igjen før du svarer.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Modul 3: Integrasjon

Ubestemt integral

Feilen: Du regner ut F(4) uten å bestemme C først, som om C var 0.

Hvorfor det blir feil: Det finnes uendelig mange antideriverte, og de skiller seg med en konstant. Opplysningen F(−1) = 1 bestemmer hvilken av dem du skal bruke.

Slik unngår du den: Sett inn punktet og løs for C før du regner ut noen annen verdi av F.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Bestemt integral

Feilen: Du regner F(a) − F(b) i stedet for F(b) − F(a), og får svaret med motsatt fortegn.

Hvorfor det blir feil: Integralet fra a til b er F(b) − F(a), med øvre grense først. Bytter du rekkefølgen, bytter svaret fortegn.

Slik unngår du den: Skriv F(øvre) − F(nedre) på en egen linje før du setter inn tallene.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Areal under og mellom grafer

Feilen: Du svarer med integralet selv om det er negativt, og får et negativt areal.

Hvorfor det blir feil: Integralet regner området under x-aksen med minus. Et areal kan ikke være negativt, så du må ta absoluttverdien.

Slik unngår du den: Sjekk om grafen ligger over eller under x-aksen på intervallet. Ligger den under, er arealet −∫ f(x) dx.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Tolke et integral

Feilen: Du svarer med integralet alene og glemmer startverdien, for eksempel de faste kostnadene K(0).

Hvorfor det blir feil: Integralet av K'(x) gir bare hvor mye kostnaden har økt fra 0 til x. De faste kostnadene kommer i tillegg.

Slik unngår du den: Skriv K(x) = K(0) + ∫ fra 0 til x av K'(t) dt, og husk startverdien.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Modul 4: Økonomiske modeller og vekst

Grensekostnad og grenseinntekt

Feilen: Du setter x inn i I(x) og svarer med inntekten i stedet for grenseinntekten.

Hvorfor det blir feil: Grenseinntekten er hvor fort inntekten endrer seg, altså den deriverte. I(150) er hele inntekten ved 150 enheter.

Slik unngår du den: Deriver først, I'(x) = −2x + 400, og sett inn x-verdien i I'(x).

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Størst overskudd

Feilen: Du finner mengden med lavest enhetskostnad i stedet for mengden med størst overskudd.

Hvorfor det blir feil: Lavest enhetskostnad betyr billigst per enhet, men ikke at bedriften tjener mest. Overskuddet øker så lenge én enhet til gir mer i inntekt enn den koster.

Slik unngår du den: For størst overskudd løser du I'(x) = K'(x), eller K'(x) = pris når prisen er fast.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Eksponentiell vekst

Feilen: Du stopper etter å ha tatt ln og svarer med kt i stedet for t.

Hvorfor det blir feil: Logaritmen ln(N ÷ N0) gir kt, ikke t. Du er ett steg unna svaret og må dele på k.

Slik unngår du den: Skriv kt = ln(N ÷ N0) på en egen linje, og del på k: t = ln(N ÷ N0) ÷ k.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Logistisk vekst

Feilen: Du glemmer minustegnet i eksponenten −kt og får en negativ tid.

Hvorfor det blir feil: Potensen e−kt er mindre enn 1, så ln av den er negativ. Med −kt på venstre side blir t positiv, men deler du bare på k, blir fortegnet feil.

Slik unngår du den: Skriv −kt = ln((K ÷ M − 1) ÷ a), og del på −k. Sjekk at tiden blir positiv.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Modul 5: Sannsynlighetsfordelinger

Forventningsverdi

Feilen: Du regner forventet gevinst, men glemmer å trekke fra prisen for å spille.

Hvorfor det blir feil: Netto gevinst er det du får minus det du betaler. Prisen betales uansett utfall, så den trekkes fra hele forventningsverdien.

Slik unngår du den: Regn ut forventet gevinst først, og trekk fra innsatsen til slutt: E(X) = E(gevinst) − pris.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Varians og standardavvik

Feilen: Du tar kvadratroten og svarer med standardavviket når oppgaven spør etter variansen, eller omvendt.

Hvorfor det blir feil: Variansen og standardavviket er to ulike tall. Standardavviket er kvadratroten av variansen, så svarene skiller seg mye.

Slik unngår du den: Les om oppgaven spør etter Var(X) eller SD(X). Variansen er np(1 − p), og SD er √(np(1 − p)).

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Binomisk fordeling

Feilen: Du regner bare P(X = 3) når oppgaven spør etter P(X ≤ 3).

Hvorfor det blir feil: «Høyst 3» betyr 0, 1, 2 eller 3 treff. Alle disse utfallene skal med, ikke bare det siste.

Slik unngår du den: Skriv opp hvilke verdier av X som er med, og legg sammen sannsynlighetene, eller bruk kumulativ binomisk fordeling.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Hypergeometrisk fordeling

Feilen: Du bruker binomisk fordeling når det trekkes uten tilbakelegging fra en liten gruppe.

Hvorfor det blir feil: Når et lodd er trukket, er det færre igjen, og sannsynligheten i neste trekk endres. Binomisk fordeling krever den samme sannsynligheten hver gang.

Slik unngår du den: Se etter «uten tilbakelegging» og en liten gruppe. Tell da kombinasjoner: (M over k) · (N − M over n − k) ÷ (N over n).

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Modul 6: Normalfordeling og hypotesetesting

Normalfordeling: P(X < a)

Feilen: Du svarer med Φ(z) når oppgaven spør etter P(X > a).

Hvorfor det blir feil: Tabellverdien Φ(z) er sannsynligheten for å havne under a. Det motsatte, å havne over a, er resten opp til 1.

Slik unngår du den: Tegn normalkurven og skraver området det spørres om. Ligger det til høyre for a, regner du 1 − Φ(z).

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Normalfordeling: intervall og omvendt

Feilen: Du svarer med Φ(z_b) og glemmer å trekke fra området under den nedre grensen.

Hvorfor det blir feil: Verdien Φ(z_b) tar med alt under b, også det som ligger under a. Den delen er ikke i intervallet og må trekkes fra.

Slik unngår du den: Regn ut begge z-verdiene, og trekk fra: Φ(z_b) − Φ(z_a).

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Gjennomsnitt av n målinger

Feilen: Du bruker standardavviket for én måling, σ, når du regner med gjennomsnittet av n målinger.

Hvorfor det blir feil: Tilfeldige avvik jevner seg delvis ut når du tar gjennomsnittet, så gjennomsnittet varierer mindre enn én måling. Standardavviket blir σ ÷ √n.

Slik unngår du den: Regn ut σ ÷ √n først, og bruk det i z = (a − μ) ÷ (σ ÷ √n).

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Hypotesetest

Feilen: Du regner bare sannsynligheten for det du observerte, P(X = 6), i stedet for P(X ≥ 6).

Hvorfor det blir feil: En p-verdi skal ta med alle resultater som er minst like langt fra H0 som det du fikk. P(X = 6) alene blir for lite, og kan få deg til å forkaste H0 når du ikke skal.

Slik unngår du den: Se på retningen i H1. For H1: p > p0 regner du P(X ≥ x) = 1 − P(X ≤ x − 1).

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Øv med fellefangstModul 1 er gratis

Formelark: alle formlene i Matematikk S2

Oppgavene er laget av Fellefri etter læreplanen i Matematikk S2, med egne tall. Fellefri er ikke tilknyttet Utdanningsdirektoratet. Fellene er laget av Fellefri ut fra feil som er lette å gjøre i hver oppgavetype. Siden sier ikke hvor ofte hver feil skjer, bare at Fellefri kjenner den igjen og forklarer den.