Matematikk S1 · Formelark
Formelark for Matematikk S1
Alle de 20 formlene du øver på i Matematikk S1, samlet modul for modul. Hver formel har en linje om når du bruker den, og en lenke til et eksempel regnet ut og den typiske fella.
Ryddig på A4, uten meny og knapper
Modul 1: Potenser og logaritmer
Potensregler
am · an = am + n
am ÷ an = am − n
(am)n = am · n
a−n = 1 ÷ an
Brukes når du skal forenkle et uttrykk med potenser av samme grunntall til én potens.
Logaritmer
lg(a · b) = lg a + lg b
lg(a ÷ b) = lg a − lg b
lg an = n · lg a
lg 10k = k
Brukes når du skal regne ut eller forenkle logaritmer uten kalkulator.
Eksponentiallikninger
a · bx = c gir x = lg(c ÷ a) ÷ lg b
Brukes når den ukjente står i eksponenten, for eksempel når du skal finne hvor mange år en vekst tar.
Logaritmelikninger
lg x = k gir x = 10k
Brukes når den ukjente står inne i en logaritme, som i lg x = 2 eller lg(2x + 4) = 3.
Modul 2: Vekst og vekstfart
Prosentvis vekst og vekstfaktor
Vekstfaktor = 1 + p ÷ 100 (1 − p ÷ 100 når det avtar)
Verdi etter n år = startverdi × vekstfaktorn
Brukes når noe øker eller avtar med samme prosent hvert år, og du skal finne verdien etter flere år.
Gjennomsnittlig vekstfart
Gjennomsnittlig vekstfart = (f(b) − f(a)) ÷ (b − a)
Brukes når du skal finne hvor fort noe har endret seg i snitt mellom to verdier av x.
Lineær og eksponentiell modell
Lineær: a = (y2 − y1) ÷ (x2 − x1)
Eksponentiell: a = (y2 ÷ y1)1 ÷ (x2 − x1)
Brukes når du har to målinger og skal lage en lineær eller eksponentiell modell gjennom dem.
Modul 3: Grenseverdier og kontinuitet
Grenseverdier av typen 0/0
Gir innsetting 0/0: faktoriser telleren, forkort, og sett så inn
Brukes når innsetting i en brøk gir 0/0, og du skal finne hva brøken nærmer seg.
Grenseverdi når x går mot uendelig
Del teller og nevner med den høyeste potensen av x, og la x gå mot uendelig
Brukes når du skal finne hva en brøk med polynomer nærmer seg når x blir svært stor.
Kontinuitet: finn konstanten
Kontinuerlig i x = a når begge uttrykkene gir samme verdi i a
Brukes når en funksjon er delt i to uttrykk med en ukjent konstant, og grafen skal henge sammen.
Modul 4: Derivasjon
Den deriverte i et punkt
(xn)' = n · xn − 1
(k · f)' = k · f'
(konstant)' = 0
Brukes når du skal finne stigningstallet eller vekstfarten til en polynomfunksjon i et bestemt punkt.
Tangent i et punkt
Tangenten i x0: stigningstall a = f'(x0) og konstantledd b = f(x0) − a · x0
Brukes når du skal finne likningen for linjen som berører grafen i et gitt punkt.
Momentan vekstfart i en modell
Momentan vekstfart = den deriverte i punktet
Brukes når du skal finne hvor fort noe endrer seg akkurat ved et gitt tidspunkt i en modell.
Modul 5: Optimering og økonomi
Topp- og bunnpunkt
f'(x) = 0 gir mulige topp- og bunnpunkter. Fortegnet til f' rundt punktet avgjør hvilket.
Brukes når du skal finne den største eller minste verdien til en funksjon.
Overskudd og grensekostnad
Størst overskudd når grenseinntekt = grensekostnad: pris = K'(x)
Brukes når du kjenner kostnadsfunksjonen og prisen, og skal finne produksjonen som gir størst overskudd.
Minste enhetskostnad
E(x) = K(x) ÷ x. Lavest når E'(x) = 0.
Brukes når du skal finne kostnaden per enhet, eller produksjonen der den er lavest.
Modul 6: Kombinatorikk og sannsynlighet
Kombinatorikk
Ordnet med tilbakelegging: nk · Ordnet uten: n! ÷ (n − k)! · Uordnet uten: n! ÷ (k! · (n − k)!)
Brukes når du skal telle hvor mange koder, rekkefølger eller utvalg som er mulige.
Binomisk fordeling
P(X = k) = (n over k) · pk · (1 − p)n − k
P(minst én) = 1 − (1 − p)n
E(X) = n · p
Brukes når et forsøk med to utfall gjentas n ganger med samme sannsynlighet, og du skal finne sannsynligheten for et antall treff.
Hypergeometrisk fordeling
P(X = k) = (M over k) · (N − M over n − k) ÷ (N over n)
Brukes når du trekker uten tilbakelegging og skal finne sannsynligheten for et bestemt antall av én sort.
Sannsynlighet med terninger
P = gunstige utfall ÷ mulige utfall
P(minst én) = 1 − P(ingen)
Brukes når du kaster to terninger og skal finne sannsynligheten for en sum eller en hendelse.
Øv på formlene med nye tallModul 1 er gratis
Typiske feil i Matematikk S1, og hvordan du unngår dem
Oppgavene er laget av Fellefri etter læreplanen i Matematikk S1, med egne tall. Fellefri er ikke tilknyttet Utdanningsdirektoratet. Formlene og forklaringene er Fellefris egne, skrevet slik oppgavene i Fellefri regnes. Dette er ikke et offisielt formelark, så sjekk hvilke hjelpemidler du har på eksamen.
Formelark fra Fellefri: fellefri.no/fag/s1/formler