Logg inn

Matematikk S1 · Formelark

Formelark for Matematikk S1

Alle de 20 formlene du øver på i Matematikk S1, samlet modul for modul. Hver formel har en linje om når du bruker den, og en lenke til et eksempel regnet ut og den typiske fella.

Ryddig på A4, uten meny og knapper

Modul 1: Potenser og logaritmer

Potensregler

am · an = am + n
am ÷ an = am − n
(am)n = am · n
a−n = 1 ÷ an

Brukes når du skal forenkle et uttrykk med potenser av samme grunntall til én potens.

Logaritmer

lg(a · b) = lg a + lg b
lg(a ÷ b) = lg a − lg b
lg an = n · lg a
lg 10k = k

Brukes når du skal regne ut eller forenkle logaritmer uten kalkulator.

Eksponentiallikninger

a · bx = c gir x = lg(c ÷ a) ÷ lg b

Brukes når den ukjente står i eksponenten, for eksempel når du skal finne hvor mange år en vekst tar.

Logaritmelikninger

lg x = k gir x = 10k

Brukes når den ukjente står inne i en logaritme, som i lg x = 2 eller lg(2x + 4) = 3.

Modul 2: Vekst og vekstfart

Prosentvis vekst og vekstfaktor

Vekstfaktor = 1 + p ÷ 100 (1 − p ÷ 100 når det avtar)
Verdi etter n år = startverdi × vekstfaktorn

Brukes når noe øker eller avtar med samme prosent hvert år, og du skal finne verdien etter flere år.

Gjennomsnittlig vekstfart

Gjennomsnittlig vekstfart = (f(b) − f(a)) ÷ (b − a)

Brukes når du skal finne hvor fort noe har endret seg i snitt mellom to verdier av x.

Lineær og eksponentiell modell

Lineær: a = (y2 − y1) ÷ (x2 − x1)
Eksponentiell: a = (y2 ÷ y1)1 ÷ (x2 − x1)

Brukes når du har to målinger og skal lage en lineær eller eksponentiell modell gjennom dem.

Modul 3: Grenseverdier og kontinuitet

Grenseverdier av typen 0/0

Gir innsetting 0/0: faktoriser telleren, forkort, og sett så inn

Brukes når innsetting i en brøk gir 0/0, og du skal finne hva brøken nærmer seg.

Grenseverdi når x går mot uendelig

Del teller og nevner med den høyeste potensen av x, og la x gå mot uendelig

Brukes når du skal finne hva en brøk med polynomer nærmer seg når x blir svært stor.

Kontinuitet: finn konstanten

Kontinuerlig i x = a når begge uttrykkene gir samme verdi i a

Brukes når en funksjon er delt i to uttrykk med en ukjent konstant, og grafen skal henge sammen.

Modul 4: Derivasjon

Den deriverte i et punkt

(xn)' = n · xn − 1
(k · f)' = k · f'
(konstant)' = 0

Brukes når du skal finne stigningstallet eller vekstfarten til en polynomfunksjon i et bestemt punkt.

Tangent i et punkt

Tangenten i x0: stigningstall a = f'(x0) og konstantledd b = f(x0) − a · x0

Brukes når du skal finne likningen for linjen som berører grafen i et gitt punkt.

Momentan vekstfart i en modell

Momentan vekstfart = den deriverte i punktet

Brukes når du skal finne hvor fort noe endrer seg akkurat ved et gitt tidspunkt i en modell.

Modul 5: Optimering og økonomi

Topp- og bunnpunkt

f'(x) = 0 gir mulige topp- og bunnpunkter. Fortegnet til f' rundt punktet avgjør hvilket.

Brukes når du skal finne den største eller minste verdien til en funksjon.

Overskudd og grensekostnad

Størst overskudd når grenseinntekt = grensekostnad: pris = K'(x)

Brukes når du kjenner kostnadsfunksjonen og prisen, og skal finne produksjonen som gir størst overskudd.

Minste enhetskostnad

E(x) = K(x) ÷ x. Lavest når E'(x) = 0.

Brukes når du skal finne kostnaden per enhet, eller produksjonen der den er lavest.

Modul 6: Kombinatorikk og sannsynlighet

Kombinatorikk

Ordnet med tilbakelegging: nk · Ordnet uten: n! ÷ (n − k)! · Uordnet uten: n! ÷ (k! · (n − k)!)

Brukes når du skal telle hvor mange koder, rekkefølger eller utvalg som er mulige.

Binomisk fordeling

P(X = k) = (n over k) · pk · (1 − p)n − k
P(minst én) = 1 − (1 − p)n
E(X) = n · p

Brukes når et forsøk med to utfall gjentas n ganger med samme sannsynlighet, og du skal finne sannsynligheten for et antall treff.

Hypergeometrisk fordeling

P(X = k) = (M over k) · (N − M over n − k) ÷ (N over n)

Brukes når du trekker uten tilbakelegging og skal finne sannsynligheten for et bestemt antall av én sort.

Sannsynlighet med terninger

P = gunstige utfall ÷ mulige utfall
P(minst én) = 1 − P(ingen)

Brukes når du kaster to terninger og skal finne sannsynligheten for en sum eller en hendelse.

Øv på formlene med nye tallModul 1 er gratis

Typiske feil i Matematikk S1, og hvordan du unngår dem

Oppgavene er laget av Fellefri etter læreplanen i Matematikk S1, med egne tall. Fellefri er ikke tilknyttet Utdanningsdirektoratet. Formlene og forklaringene er Fellefris egne, skrevet slik oppgavene i Fellefri regnes. Dette er ikke et offisielt formelark, så sjekk hvilke hjelpemidler du har på eksamen.