Logg inn

Matematikk S1 · Typiske feil

Typiske feil i Matematikk S1

Her er fellene Fellefri kjenner igjen i Matematikk S1, modul for modul: 56 i alt, fordelt på 20 ferdigheter. For hver ferdighet forklarer vi den typiske fella: hva som går galt, hvorfor det blir feil, og hvordan du unngår den. Svarer du slik i appen, får du vite det med en gang.

Modul 1: Potenser og logaritmer

Potensregler

Feilen: Du ganger eksponentene når potensene ganges med hverandre, og skriver for eksempel a4 · a8 = a32.

Hvorfor det blir feil: a4 · a8 er fire a-er ganget med åtte a-er, altså tolv a-er i alt. Eksponentene skal legges sammen, ikke ganges.

Slik unngår du den: Skriv ut et lite eksempel hvis du er usikker: a2 · a3 = (a · a) · (a · a · a) = a5. Ganging av potenser gir pluss i eksponenten.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Logaritmer

Feilen: Du regner lg a − lg b som lg(a − b), eller lg a + lg b som lg(a + b).

Hvorfor det blir feil: Logaritmen gjør ganging til pluss og deling til minus. Derfor er lg a − lg b = lg(a ÷ b), ikke lg(a − b).

Slik unngår du den: Husk at reglene går mellom gange og pluss: lg(a · b) = lg a + lg b og lg(a ÷ b) = lg a − lg b. Det finnes ingen regel for lg(a + b).

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Eksponentiallikninger

Feilen: Du deler høyresiden på grunntallet og svarer for eksempel 100 på 10x = 1 000.

Hvorfor det blir feil: Den ukjente x er eksponenten, altså hvor mange ganger grunntallet ganges med seg selv. 1 000 er 10 · 10 · 10, så x = 3.

Slik unngår du den: Spør: 10 opphøyd i hva gir 1 000? Er svaret ikke en hel potens, tar du lg på begge sider: x = lg(c ÷ a) ÷ lg b.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Logaritmelikninger

Feilen: Du ganger k med 10 i stedet for å opphøye 10 i k, og svarer 20 på lg x = 2.

Hvorfor det blir feil: Logaritmen lg x er eksponenten til 10, så lg x = 2 betyr at x er 10 opphøyd i 2, altså 100.

Slik unngår du den: Skriv om likningen til potensform før du regner: lg x = k gir x = 10k.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Modul 2: Vekst og vekstfart

Prosentvis vekst og vekstfaktor

Feilen: Du legger til den samme økningen hvert år, som om veksten var lineær.

Hvorfor det blir feil: Prosenten regnes av verdien året før, og den vokser. Derfor blir økningen større for hvert år, og verdien må ganges med vekstfaktoren én gang per år.

Slik unngår du den: Regn startverdi × vekstfaktorn. Ved vekst skal svaret bli høyere enn det en jevn økning gir.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Gjennomsnittlig vekstfart

Feilen: Du svarer med endringen f(b) − f(a) uten å dele på lengden av intervallet.

Hvorfor det blir feil: Vekstfart er endring per enhet av x. Endringen over hele intervallet blir ikke en fart før du deler på hvor langt intervallet er.

Slik unngår du den: Regn ut både endringen i f og endringen i x, og del: (f(b) − f(a)) ÷ (b − a).

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Lineær og eksponentiell modell

Feilen: Du bruker endringen i y som stigningstall uten å dele på endringen i x.

Hvorfor det blir feil: Stigningstallet er endringen per enhet av x. Går det 4 enheter mellom målingene, er endringen per enhet en firedel av den samlede endringen.

Slik unngår du den: Regn a = (y2 − y1) ÷ (x2 − x1). I en eksponentiell modell tar du roten på samme måte: (y2 ÷ y1)1 ÷ (x2 − x1).

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Modul 3: Grenseverdier og kontinuitet

Grenseverdier av typen 0/0

Feilen: Du setter inn verdien med en gang, får 0/0 og svarer 0.

Hvorfor det blir feil: 0/0 er ikke et tall, bare et tegn på at teller og nevner har en felles faktor. Svaret får du først når den faktoren er forkortet bort.

Slik unngår du den: Gir innsetting 0/0, faktoriser telleren, forkort, og sett inn verdien etterpå.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Grenseverdi når x går mot uendelig

Feilen: Du lar konstantleddene bestemme svaret, eller deler med feil potens av x.

Hvorfor det blir feil: Når x er stor, blir leddene med lavere potens små sammenlignet med det høyeste leddet. Derfor er det de høyeste potensene i teller og nevner som avgjør grenseverdien.

Slik unngår du den: Del alle ledd i teller og nevner med den høyeste potensen av x i nevneren, og la x gå mot uendelig.

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Kontinuitet: finn konstanten

Feilen: Du får feil fortegn på konstanten når du løser likningen, for eksempel −3 i stedet for 3.

Hvorfor det blir feil: Likningen k · a = verdien løses ved å dele på a med fortegnet. Er a eller verdien negativ, må fortegnet følge med i delingen.

Slik unngår du den: Skriv likningen helt ut med parenteser rundt negative tall, del på tallet foran k, og sjekk ved å sette k inn i begge uttrykkene.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Modul 4: Derivasjon

Den deriverte i et punkt

Feilen: Du setter x-verdien inn i f(x) i stedet for i den deriverte.

Hvorfor det blir feil: f(a) er høyden på grafen i punktet, mens f'(a) er stigningen der. Oppgaven spør etter stigningen, så du må derivere først.

Slik unngår du den: Skriv opp f'(x) på en egen linje før du setter inn noe, og sett så inn x-verdien i f'(x).

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Tangent i et punkt

Feilen: Du bruker funksjonsverdien f(x0) som stigningstall.

Hvorfor det blir feil: f(x0) er høyden der tangenten berører grafen. Stigningen til tangenten er den samme som stigningen til grafen i punktet, og den er f'(x0).

Slik unngår du den: Finn to tall hver for seg: a = f'(x0) til stigningstallet og f(x0) til punktet. f(x0) bruker du bare når du finner b.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Momentan vekstfart i en modell

Feilen: Du regner gjennomsnittlig vekstfart fra t = 0 til tidspunktet i stedet for den deriverte.

Hvorfor det blir feil: Gjennomsnittet over et intervall tar med hele utviklingen fram til tidspunktet. Momentan vekstfart gjelder bare selve øyeblikket, og det er den deriverte som måler det.

Slik unngår du den: Deriver modellen og sett inn tidspunktet, for eksempel B'(8). Svaret har enhet per tid, som besøkende per time.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Modul 5: Optimering og økonomi

Topp- og bunnpunkt

Feilen: Du svarer med x-verdien der f'(x) = 0 når oppgaven spør etter den største verdien til f.

Hvorfor det blir feil: f'(x) = 0 forteller hvor toppunktet er, ikke hvor høyt det er. Den største verdien er y-koordinaten, altså f(x) i punktet.

Slik unngår du den: Les om oppgaven spør etter x eller etter verdien. Spør den etter verdien, setter du x-en inn i f(x) til slutt.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Overskudd og grensekostnad

Feilen: Du deriverer ax2 til ax i stedet for 2ax.

Hvorfor det blir feil: Eksponenten skal ganges ned foran: (x2)' = 2x. Mangler 2-tallet, blir grensekostnaden for lav, og produksjonen du finner, for høy.

Slik unngår du den: Deriver ledd for ledd med (xn)' = n · xn − 1, og skriv K'(x) helt ut før du setter den lik prisen.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Minste enhetskostnad

Feilen: Du svarer med totalkostnaden K(x) når oppgaven spør etter enhetskostnaden.

Hvorfor det blir feil: K(x) er hva alle x enhetene koster til sammen. Enhetskostnaden er hva hver enhet koster i snitt, så totalen må deles på antallet.

Slik unngår du den: Regn ut K(x) først, og del på x: E(x) = K(x) ÷ x.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Modul 6: Kombinatorikk og sannsynlighet

Kombinatorikk

Feilen: Du bruker regelen for utvalg uten tilbakelegging når det samme tegnet kan brukes flere ganger.

Hvorfor det blir feil: Kan et siffer gjentas, har hver plass alle 10 valgene, så antallet er 10 · 10 · 10. Uten tilbakelegging blir det ett valg færre for hver plass.

Slik unngår du den: Still to spørsmål før du regner: Har rekkefølgen betydning? Kan det samme velges flere ganger? Svarene velger formelen.

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Binomisk fordeling

Feilen: Du svarer med sannsynligheten for at ingen treffer, når oppgaven spør om minst én.

Hvorfor det blir feil: «Minst én» er alt unntatt «ingen». Sannsynligheten for ingen er bare en mellomregning, og den må trekkes fra 1.

Slik unngår du den: Når du ser «minst én», regner du 1 − P(ingen) = 1 − (1 − p)n.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Hypergeometrisk fordeling

Feilen: Du bruker binomisk fordeling selv om trekningen er uten tilbakelegging.

Hvorfor det blir feil: Binomisk fordeling krever samme sannsynlighet i hvert trekk. Uten tilbakelegging endrer sammensetningen seg etter hvert trekk, og sannsynligheten gjør det også.

Slik unngår du den: Se etter «uten tilbakelegging». Da teller du kombinasjoner: (M over k) · (N − M over n − k) ÷ (N over n).

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Sannsynlighet med terninger

Feilen: Du regner som om de 11 summene fra 2 til 12 er like sannsynlige.

Hvorfor det blir feil: Summene kan komme på ulikt antall måter. Sum 7 kan komme på seks måter og sum 2 bare på én, så summene har ulik sannsynlighet.

Slik unngår du den: Tell de 36 like sannsynlige parene, og del antall gunstige par på 36.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Øv med fellefangstModul 1 er gratis

Formelark: alle formlene i Matematikk S1

Oppgavene er laget av Fellefri etter læreplanen i Matematikk S1, med egne tall. Fellefri er ikke tilknyttet Utdanningsdirektoratet. Fellene er laget av Fellefri ut fra feil som er lette å gjøre i hver oppgavetype. Siden sier ikke hvor ofte hver feil skjer, bare at Fellefri kjenner den igjen og forklarer den.