Første steg: Sentral differansekvotient: (f(a + h) − f(a − h)) / (2h) med a = −1 og h = 1
Hele løsningen
f(0) = −5 og f(−2) = −11
(−5 − (−11)) / 2 = 3 (den eksakte deriverte er 2)
Matematikk R1 · Modul 2: Grenseverdier, kontinuitet og deriverbarhet
Slik regner du numerisk derivasjon i Matematikk R1: formelen, et gjennomregnet eksempel, fella mange går i og en oppgave du kan prøve selv. I Fellefri får du nye tall hver gang, og svaret ditt sjekkes med en gang.
Numerisk derivasjon er å anslå den deriverte med funksjonsverdier i stedet for regler. Newtons kvotient (f(a + h) − f(a)) ÷ h bruker punktene a og a + h, og den sentrale differansekvotienten (f(a + h) − f(a − h)) ÷ (2h) bruker ett punkt på hver side av a. Med en gitt h blir svaret et anslag, ikke den eksakte deriverte.
Newtons kvotient: (f(a + h) − f(a)) ÷ h · Sentral differansekvotient: (f(a + h) − f(a − h)) ÷ (2h) · Fra tabell: f'(a) ≈ (f(a + h) − f(a − h)) ÷ (2h)
Første steg: Sentral differansekvotient: (f(a + h) − f(a − h)) / (2h) med a = −1 og h = 1
Det er den eksakte deriverte. Med h = 1 avviker den sentrale differansekvotienten litt: 3. Da ender du på 2 i stedet for 3. Svarer du slik i Fellefri, får du vite det med en gang, og hvorfor.
Flere typiske feil i Matematikk R1
Øv på numerisk derivasjon med nye tallGratis konto, modul 1 uten betaling
Oppgavene er laget av Fellefri etter læreplanen i Matematikk R1, med egne tall. Fellefri er ikke tilknyttet Utdanningsdirektoratet. Formelen og eksemplene er Fellefris egne.