Matematikk R1 · Formelark
Formelark for Matematikk R1
Alle de 27 formlene du øver på i Matematikk R1, samlet modul for modul. Hver formel har en linje om når du bruker den, og en lenke til et eksempel regnet ut og den typiske fella.
Ryddig på A4, uten meny og knapper
Modul 1: Potenser, logaritmer og likninger
Potensregler
am · an = am + n
am ÷ an = am − n
(am)n = am · n
a−n = 1 ÷ an
ap/q = (q-te rot av a)p
√(ak) = ak/2
Brukes når du skal skrive et uttrykk med potenser og røtter som én potens.
Logaritmer: lg og ln
lg 10k = k og ln ek = k
lg(a · b) = lg a + lg b
lg(a ÷ b) = lg a − lg b
lg an = n · lg a (samme regler for ln)
Brukes når du skal regne ut eller forenkle uttrykk med lg eller ln uten kalkulator.
Eksponentiallikninger
a · bx = c: først bx = c ÷ a, så x = lg(c ÷ a) ÷ lg b
ekx = c gir x = ln c ÷ k
Samme grunntall: bmx + n = bp gir mx + n = p
Brukes når den ukjente står i eksponenten, med grunntall 10, e eller et annet tall.
Logaritmelikninger
lg u = c gir u = 10c
ln u = c gir u = ec
lg x + lg(x − d) = k gir x(x − d) = 10k (forkast x som gir negativt argument) · 2 · ln x = k gir x = ek/2
Brukes når den ukjente står inne i en logaritme, med ln eller lg.
Modul 2: Grenseverdier, kontinuitet og deriverbarhet
Grenseverdier av typen 0/0
0/0: faktoriser og forkort, sett så inn · (x² − a²) ÷ (x − a) = x + a → 2a
(x³ − a³) ÷ (x − a) = x² + ax + a² → 3a²
Brukes når innsetting i en brøk gir 0/0, og du skal finne grenseverdien.
Grenseverdi når x går mot uendelig
Rasjonal funksjon: del alle ledd på høyeste potens av x · Samme grad: forholdet mellom de ledende koeffisientene · √(x² + kx) − x → k ÷ 2 · (A · 2x + B) ÷ (2x + C) → A
Brukes når du skal finne hva en funksjon nærmer seg når x blir svært stor.
Kontinuitet: finn konstanten
Kontinuerlig i x = a når begge uttrykkene gir samme verdi i x = a: sett dem lik hverandre og løs for k
Hull i grafen: k = grenseverdien (forkort først)
Brukes når en funksjon er delt i to uttrykk eller har et hull, og du skal finne konstanten som gjør den kontinuerlig.
Numerisk derivasjon
Newtons kvotient: (f(a + h) − f(a)) ÷ h · Sentral differansekvotient: (f(a + h) − f(a − h)) ÷ (2h) · Fra tabell: f'(a) ≈ (f(a + h) − f(a − h)) ÷ (2h)
Brukes når du skal anslå den deriverte fra en formel med en gitt h, eller fra en tabell med verdier.
Modul 3: Derivasjonsregler og funksjonsdrøfting
Produktregelen
(u · v)' = u' · v + u · v'
(x²)' = 2x, (ex)' = ex, (ln x)' = 1 ÷ x
Brukes når funksjonen er et produkt av to uttrykk som begge inneholder x.
Kjerneregelen
(g(u))' = g'(u) · u'
(un)' = n · un − 1 · u'
(ekx)' = k · ekx
(√u)' = u' ÷ (2√u)
(ln u)' = u' ÷ u
Brukes når funksjonen har et uttrykk inni seg, som √(4x), ekx eller ln(x² + 1).
Kvotientregelen
(u ÷ v)' = (u' · v − u · v') ÷ v²
Teller først (u'v − uv'), nevneren i annen
Brukes når funksjonen er en brøk der både teller og nevner inneholder x.
Derivasjon av e^x, a^x og ln x
(ex)' = ex
(ax)' = ln a · ax · (ln x)' = 1 ÷ x
(x · ln x)' = ln x + 1
(a · ln x + b · x²)' = a ÷ x + 2bx
Brukes når funksjonen inneholder ex, ax eller ln x.
Funksjonsdrøfting
f'(x) = 0 og fortegnslinje: + til − er toppunkt, − til + er bunnpunkt
f''(x) = 0 med fortegnsskifte gir vendepunkt
f(x) = ax³ + bx² + cx + d har vendepunkt i x = −b ÷ (3a)
Brukes når du skal finne topp-, bunn- og vendepunkter og beskrive hvordan grafen går.
Tangent og normal
Tangent i x0: y = f'(x0) · (x − x0) + f(x0)
Normal: stigningstall −1 ÷ f'(x0), gjennom (x0, f(x0))
Tangent med stigningstall m: løs f'(x) = m
Brukes når du skal finne tangenten eller normalen i et punkt, eller punktet der tangenten har et gitt stigningstall.
Modul 4: Vekst, modeller og omvendte funksjoner
Eksponentiell vekst
N(t) = N0 · ekt
k = ln(N(t) ÷ N0) ÷ t
Doblingstid ln 2 ÷ k, halveringstid ln 2 ÷ |k|
N(t) = M gir t = ln(M ÷ N0) ÷ k
Brukes når noe vokser eller avtar eksponentielt, og du skal finne k, en verdi, doblingstiden eller halveringstiden.
Logistisk vekst
N(t) = K ÷ (1 + a · e−kt)
N(0) = K ÷ (1 + a)
Bæreevne: N(t) → K når t blir stor
N(t) = M gir t = −ln((K ÷ M − 1) ÷ a) ÷ k
Brukes når noe vokser mot en øvre grense, og du skal finne startverdien, bæreevnen eller tidspunktet for en bestemt verdi.
Omvendte funksjoner
f⁻¹(y) er den x som gir f(x) = y: løs likningen for x
ax + b = y gir x = (y − b) ÷ a
x³ + b = y gir x = tredjeroten av (y − b)
ex + b = y gir x = ln(y − b)
√(x − a) = y gir x = y² + a
Brukes når du skal finne x-verdien som gir en bestemt funksjonsverdi, eller et uttrykk for f⁻¹.
Derivere omvendte funksjoner
g = f⁻¹: g'(y) = 1 ÷ f'(x) der f(x) = y
Finn x først, så f'(x)
(ln y)' = 1 ÷ y, (√y)' = 1 ÷ (2√y)
Brukes når du skal finne stigningstallet til den omvendte funksjonen i et punkt.
Modul 5: Vektorer i planet
Vektor mellom punkter og lengde
AB = B − A = [x_B − x_A, y_B − y_A]
|AB| = √(x² + y²)
Midtpunkt: (A + B) ÷ 2 koordinat for koordinat
AP = v gir P = A + v
Brukes når du kjenner to punkter og skal finne vektoren mellom dem, lengden eller midtpunktet.
Regning med vektorer
m · a + n · b = [m · x_a + n · x_b, m · y_a + n · y_b] (koordinat for koordinat)
|m · a + n · b| = √(x² + y²) regnes etter at summen er funnet
Brukes når du skal legge sammen, trekke fra eller gange vektorer, eller finne en parameter som gjør en koordinat lik null.
Skalarprodukt og vinkel
a · b = x_a · x_b + y_a · y_b
a · b = |a| · |b| · cos v
cos v = a · b ÷ (|a| · |b|), v = cos⁻¹ av det tallet, i grader
Brukes når du skal finne vinkelen mellom to vektorer, eller avgjøre om de står vinkelrett.
Parallelle og ortogonale vektorer
Parallelle: a = s · b, altså x_a · y_b = y_a · x_b
Vinkelrette: a · b = 0
Løs likningen for t
Brukes når du skal finne en ukjent koordinat som gjør to vektorer parallelle eller vinkelrette.
Areal med vektorer
Trekant: T = ½ · |x1 · y2 − x2 · y1| med AB = [x1, y1] og AC = [x2, y2]
Parallellogram: |x1 · y2 − x2 · y1| (uten ½)
Brukes når du kjenner hjørnene i en trekant eller et parallellogram og skal finne arealet.
Modul 6: Parameterframstilling og programmering
Parameterframstilling for en linje
l: x = x0 + a · t, y = y0 + b · t gjennom (x0, y0) med retningsvektor [a, b]
Punkt på l: sett inn t
Gitt x: løs for t, sett inn i y
Stigningstall b ÷ a
Brukes når en linje er gitt med parameter, og du skal finne punkter, stigningstallet eller x og y for en verdi.
Skjæring mellom linjer
Skjæring: sett x-ene lik hverandre og y-ene lik hverandre (l har t, m har u), løs likningssettet, sett t inn i l
Brukes når to linjer er gitt på parameterform, og du skal finne punktet der de møtes.
Avstand fra punkt til linje
Avstand fra Q til l gjennom P med retningsvektor r: |x_r · (y_Q − y_P) − y_r · (x_Q − x_P)| ÷ |r|
Linjen y = ax + b: |a · x0 − y0 + b| ÷ √(a² + 1)
Brukes når du skal finne den korteste avstanden fra et punkt til en rett linje.
Programmering
range(a, b) gir a, a + 1 og så videre til b − 1 · for-løkke: gjør det samme for hver i · while: gjentar så lenge betingelsen er sann · (f(a + h) − f(a))/h er Newtons kvotient
Brukes når du skal lese et Python-program og finne ut hva det skriver ut.
Øv på formlene med nye tallModul 1 er gratis
Typiske feil i Matematikk R1, og hvordan du unngår dem
Oppgavene er laget av Fellefri etter læreplanen i Matematikk R1, med egne tall. Fellefri er ikke tilknyttet Utdanningsdirektoratet. Formlene og forklaringene er Fellefris egne, skrevet slik oppgavene i Fellefri regnes. Dette er ikke et offisielt formelark, så sjekk hvilke hjelpemidler du har på eksamen.
Formelark fra Fellefri: fellefri.no/fag/r1/formler