Logg inn

Matematikk 9. trinn · Modul 6: Sannsynlighet

Spill og forventet gevinst: slik regner du, og den typiske fella

Slik regner du spill og forventet gevinst i Matematikk 9. trinn: formelen, et gjennomregnet eksempel, fella mange går i og en oppgave du kan prøve selv. I Fellefri får du nye tall hver gang, og svaret ditt sjekkes med en gang.

Hvordan regner du ut om et spill lønner seg?

Du regner ut hvor mye spillet betaler ut i gjennomsnitt per spill: hver gevinst ganget med sannsynligheten for den, lagt sammen. Et rettferdig spill koster like mye som denne gjennomsnittlige utbetalingen. Koster det mer, taper du forskjellen i snitt hver gang du spiller.

Formel

Gjennomsnittlig utbetaling = gevinst · sannsynlighet, lagt sammen for hver gevinst
Rettferdig pris = gjennomsnittlig utbetaling
Tap per spill = innsats − gjennomsnittlig utbetaling

Alle formlene i Matematikk 9. trinn

Eksempel, regnet ut

I et spill kaster du en terning. Får du seks, vinner du 30 kr. Ellers får du ingenting. Hva er den gjennomsnittlige utbetalingen per spill over tid?

Første steg: Sannsynligheten for seks er 1/6

Hele løsningen
Sannsynligheten for seks er 1/6
Gjennomsnittlig utbetaling: 30 kr · 1/6 = 5 kr

Den typiske fella

Det er gevinsten. Du vinner bare i ett av seks kast: gang med 1/6. Da ender du på 30 i stedet for 5. Svarer du slik i Fellefri, får du vite det med en gang, og hvorfor.

Flere typiske feil i Matematikk 9. trinn

Prøv selv

Et lykkehjul er delt i 10 like store felt. 1 felt gir 50 kr, 2 felt gir 20 kr, og resten gir ingenting. Hva må det koste å spille for at spillet skal være rettferdig? (Rettferdig betyr at du i snitt verken tjener eller taper.)
Se løsningen
Gjennomsnittlig utbetaling: (1 · 50 + 2 · 20) : 10 = 90 : 10
Da må det koste 9 kr

Slik øver du i Fellefri

Øv på spill og forventet gevinst med nye tallGratis konto, modul 1 uten betaling

Mer i modul 6: Sannsynlighet

Oppgavene er laget av Fellefri etter læreplanen i matematikk for ungdomsskolen, med egne tall. Fellefri er ikke tilknyttet Utdanningsdirektoratet. Formelen og eksemplene er Fellefris egne.