Matematikk 9. trinn · Formelark
Formelark for Matematikk 9. trinn
Alle de 24 formlene du øver på i Matematikk 9. trinn, samlet modul for modul. Hver formel har en linje om når du bruker den, og en lenke til et eksempel regnet ut og den typiske fella.
Ryddig på A4, uten meny og knapper
Modul 1: Tallmønster og figurtall
Tallfølger
Økningen er forskjellen mellom to tall ved siden av hverandre
Tall nummer n = det første tallet + (n − 1) · økningen
Ganger du med samme tall hver gang: tall nummer n = det første tallet · kn − 1
Brukes når en tallfølge øker med like mye eller ganges med samme tall hver gang, og du skal finne et tall langt ute i følgen.
Figurtall
Kvadrattall nummer n = n · n
Rektangeltall nummer n = n · (n + 1)
Trekanttall nummer n = n · (n + 1) ÷ 2
Summen av de n første oddetallene = n · n
Brukes når prikker eller klosser vokser som kvadrater, rektangler eller trekanter, og du skal finne antallet i en figur.
Formel for et mønster
Formelen for et mønster er an + b
Tallet a er økningen fra figur til figur
b = antallet i figur 1 − a
Figur K: a · K + b
Brukes når et mønster vokser med like mange fyrstikker, prikker eller klosser hver gang, og du skal finne formelen eller antallet i en figur langt ute.
Finn figurnummeret
an + b = T gir an = T − b og n = (T − b) ÷ a
Nok til hele figurer: rund ned
Brukes når du vet hvor mange fyrstikker eller prikker en figur har, eller hvor mange du har til sammen, og skal finne figurnummeret.
Modul 2: Mangekanter og vinkler
Vinkelsum
Trekant: 180°
Firkant: 360°
Femkant: 540°
Mangekant med n hjørner: (n − 2) · 180°
Vinkelen som mangler = vinkelsummen − de andre vinklene
Brukes når du skal finne summen av vinklene i en mangekant, eller vinkelen som mangler når du kjenner de andre.
Regulære mangekanter
Innvendig vinkel = (n − 2) · 180° ÷ n
Utvendig vinkel = 360° ÷ n
Antall sider = 360° ÷ utvendig vinkel
Innvendig + utvendig = 180°
Brukes når alle sidene og vinklene i mangekanten er like store, og du skal finne en vinkel eller antall sider.
Vinkler ved linjer
Nabovinkler: summen er 180°
Toppvinkler: like store
Samsvarende vinkler ved parallelle linjer: like store
Utvendig vinkel i en trekant = summen av de to andre vinklene
Brukes når linjer krysser hverandre, eller en linje krysser to parallelle linjer, og du skal finne en vinkel ut fra en annen.
Egenskaper ved mangekanter
Likebeint trekant: basisvinklene er like store
Parallellogram: nabovinkler er 180° til sammen, motstående er like store
Antall diagonaler = n(n − 3) ÷ 2
Brukes når du skal bruke det du vet om en likebeint trekant eller et parallellogram, eller telle diagonalene i en mangekant.
Modul 3: Pytagoras og formlikhet
Pytagoras
a² + b² = c²
Hypotenusen c er den lengste siden
Katet: b² = c² − a²
Brukes når du har en rettvinklet trekant, for eksempel en stige mot en vegg eller diagonalen i et rektangel, og kjenner to av sidene.
Sider i trekanter
Den lengste siden er kortere enn summen av de to andre, og lengre enn differansen · 30-60-90: hypotenusen er 2 · korteste katet · Høyden i en likebeint trekant deler grunnlinja i to
Brukes når du skal avgjøre om tre lengder kan danne en trekant, eller finne en side i en likebeint trekant eller en 30-60-90-trekant.
Formlike figurer
Formlike figurer har sidene i samme forhold
Forholdet k = stor side ÷ tilsvarende liten side
Ukjent side = tilsvarende side · k
Brukes når en figur er en forstørrelse eller forminskelse av en annen, og du skal finne forholdet eller en ukjent side.
Målestokk
1 : M betyr at virkeligheten er M ganger så stor · Virkelig lengde = tegnet lengde · M
Tegnet lengde = virkelig lengde ÷ M
1 m = 100 cm, 1 km = 100 000 cm
Brukes når du skal regne mellom lengder på en tegning, et kart eller en modell og lengder i virkeligheten.
Modul 4: Areal og volum
Overflate
Eske med lokk: 2 · (l · b + l · h + b · h) · Uten lokk: l · b + 2 · (l · h + b · h) · Kube: 6 · s² · Sylinder: 2 · π · r² + 2 · π · r · h
Brukes når du skal finne hvor mye papir, maling eller materiale som trengs for å dekke en eske, en kube eller en sylinder.
Volum av prisme og sylinder
Prisme og sylinder: volum = grunnflate · høyde
Sylinder: π · r² · h
1 dm³ = 1 liter, 1 m³ = 1 000 liter
1 liter = 1 000 cm³
Brukes når du skal finne hvor mye en tank, en boks, et basseng eller et telt rommer, i m³, cm³ eller liter.
Volum av pyramide, kjegle og kule
Pyramide: grunnflate · høyde ÷ 3 · Kjegle: π · r² · h ÷ 3 · Kule: 4/3 · π · r³
Brukes når figuren har en spiss, som en pyramide eller en kjegle, eller er rund som en kule, og du skal finne hvor mye den rommer.
Når målene endres
Lengder ganget med k: areal ganget med k², volum ganget med k³ · Omkrets ganget med k · Sylinder: radien i andre, høyden i første
Brukes når en figur blir forstørret eller forminsket, eller bare radien eller høyden endres, og du skal finne det nye arealet eller volumet.
Modul 5: Statistikk
Sentralmål
Gjennomsnitt = summen ÷ antallet
Median: sorter, ta tallet i midten (eller snittet av de to i midten)
Typetall: verdien som forekommer flest ganger
Mangler ett tall: nytt tall = ny sum − sum du har
Brukes når du skal finne et typisk tall i en liste, eller hva du må få på neste prøve for å nå et gjennomsnitt.
Spredningsmål
Variasjonsbredde = største − minste
Del sorterte tall i to halvdeler
Nedre kvartil = medianen av den nederste halvdelen
Øvre kvartil = medianen av den øverste
Kvartilbredde = øvre − nedre
Brukes når du skal beskrive hvor spredt tallene i en liste er, og ikke bare hva som er typisk.
Frekvenstabell
Gjennomsnitt fra tabell = summen av verdi · frekvens ÷ antall elever
Relativ frekvens = frekvens ÷ total · 100
Kumulativ: legg sammen radene opp til og med verdien
Median: eleven i midten
Brukes når dataene står i en tabell med verdier og antall, for eksempel karakterer og hvor mange elever som fikk hver karakter.
Les statistikk kritisk
Prosentpoeng = differansen mellom to prosenttall
Prosentvis endring = endringen ÷ startverdien · 100
Sirkeldiagram: grader = prosent · 3,6
Søyler: høyden måles fra der aksen starter
Brukes når du skal tolke et diagram eller en påstand med prosent, og se om tallene gir et riktig bilde.
Modul 6: Sannsynlighet
Sannsynlighet for ett utfall
P = gunstige ÷ mulige
P(ikke A) = 100 % − P(A)
Kortstokk: 52 kort, 4 farger med 13 kort
Brukes når du trekker én kule eller ett kort, eller kaster en terning, og alle utfallene er like sannsynlige.
To hendelser
Begge skjer (uavhengig): P(A) · P(B) · To terninger: 36 like mulige utfall · Minst én: 1 − P(ingen) · Uten tilbakelegging: én mindre å trekke fra andre gang
Brukes når to ting skjer etter hverandre, som to terningkast eller to trekninger, og du skal finne sannsynligheten for et bestemt resultat.
Forventet antall og relativ frekvens
Forventet antall = antall forsøk · sannsynlighet
Relativ frekvens = treff ÷ forsøk · 100
Brukes når du skal anslå hvor ofte noe skjer i mange forsøk, eller bruke resultatet av et forsøk til å anslå en sannsynlighet.
Spill og forventet gevinst
Gjennomsnittlig utbetaling = gevinst · sannsynlighet, lagt sammen for hver gevinst
Rettferdig pris = gjennomsnittlig utbetaling
Tap per spill = innsats − gjennomsnittlig utbetaling
Brukes når et spill eller et lotteri har gevinster med ulike sannsynligheter, og du skal finne hva du vinner eller taper i snitt.
Øv på formlene med nye tallModul 1 er gratis
Typiske feil i Matematikk 9. trinn, og hvordan du unngår dem
Oppgavene er laget av Fellefri etter læreplanen i matematikk for ungdomsskolen, med egne tall. Fellefri er ikke tilknyttet Utdanningsdirektoratet. Formlene og forklaringene er Fellefris egne, skrevet slik oppgavene i Fellefri regnes. Dette er ikke et offisielt formelark, så sjekk hvilke hjelpemidler du har på prøven.
Formelark fra Fellefri: fellefri.no/fag/mat9/formler