BØK3430 · Formelark
Formelark for BØK3430 Bedriftsøkonomi og finans
Alle de 68 formlene du øver på i BØK3430, samlet modul for modul. Hver formel har en linje om når du bruker den, og en lenke til et eksempel regnet ut og den typiske fella.
Ryddig på A4, uten meny og knapper
Modul 1: Hovedrapporter og prinsipper
Balanseligningen
Eiendeler = egenkapital + gjeld: AM + OM = EK + LG + KG
Brukes når du kjenner alle postene i balansen unntatt én og skal finne den siste.
Innskutt og opptjent egenkapital
Samlet egenkapital = innskutt egenkapital + opptjent egenkapital
Brukes når du kjenner den samlede egenkapitalen og den ene delen, og skal finne den andre.
Egenkapital: IB, resultat, utbytte, UB
UB egenkapital = IB egenkapital + årsresultat − utbytte
Brukes når du kjenner tre av IB egenkapital, årsresultat, utbytte og UB egenkapital, og skal finne den fjerde.
Modul 2: Bokføring, mva, avskrivning og lønn
Lagerligningen
UB varelager = IB varelager + varekjøp − varekostnad
Brukes når du skal finne varekostnaden, varekjøpet eller en lagerbeholdning ut fra de tre andre.
MVA: eks. ↔ inkl.
Inkl. mva = eks. mva × 1,25
Eks. mva = inkl. mva ÷ 1,25
Mva-beløpet = inkl. mva × 0,2 (fordi 0,25 ÷ 1,25 = 0,2)
Brukes når et beløp er oppgitt med eller uten mva, og du trenger det andre beløpet eller selve mva-beløpet.
Avskrivning - lineær
Årlig avskrivning = (kostpris − restverdi) ÷ levetid
Bokført verdi = kostpris − antall år × årlig avskrivning
Brukes når et driftsmiddel avskrives like mye hvert år, og du skal finne den årlige avskrivningen eller bokført verdi etter noen år.
Avskrivning - saldo
Avskrivning i år n = kostpris eks. mva × (1 − sats)n − 1 × sats (restverdien brukes ikke)
Brukes når et driftsmiddel avskrives med en fast sats av saldoen, og du skal finne avskrivningen i et bestemt år.
Salg av driftsmiddel (gevinst)
Årlig avskrivning = (kostpris − restverdi) × sats
Bokført verdi = kostpris − antall år × årlig avskrivning
Gevinst = salgssum − bokført verdi
Brukes når et driftsmiddel selges, og du skal finne gevinsten eller tapet ut fra bokført verdi.
Periodisering av kostnader
Årets kostnad = betalt − skyldig fra i fjor − forskuddsbetalt for neste år + ubetalt for i år + forskuddsbetalt i fjor for i år
Brukes når betalingene i året ikke passer med året kostnaden gjelder, fordi noe var skyldig eller betalt på forskudd.
Avskrivninger fra AM-bevegelse
IB anleggsmidler + kjøp − solgt (bokført verdi) − avskrivninger = UB anleggsmidler
Brukes når du kjenner anleggsmidlene ved starten og slutten av året, kjøp og salg, og skal finne avskrivningene.
Lønn
Feriepenger = feriepengegrunnlaget × 10,2 %
Arbeidsgiveravgift = (bruttolønn + feriepenger) × 14,1 %
Lønnskostnader = bruttolønn + feriepenger + arbeidsgiveravgift
Brukes når du skal finne feriepenger, arbeidsgiveravgift eller den samlede lønnskostnaden for en ansatt.
Driftskostnader med mva: ubetalt og forskudd
IB (ubetalt − forskudd) + kostnad × 1,25 − betalt = UB (ubetalt − forskudd)
Ubetalt, forskudd og betalt er inkl. mva, kostnaden er eks. mva
Brukes når en mva-pliktig bedrift har ubetalte eller forskuddsbetalte driftskostnader, og du skal finne hva som er betalt eller kostnadsført.
Salg og saldoavskrivning baklengs
Bokført verdi ved salget = salgssum eks. mva − gevinst (+ tap)
Bokført verdi k år før salget = bokført verdi ved salget ÷ (1 − sats)k
Avskrivning i et år = saldoen ved inngangen til året × sats
Brukes når et driftsmiddel med saldoavskrivning er solgt med gevinst eller tap, og du skal finne en tidligere saldo eller avskrivning.
Modul 3: Nøkkeltallsanalyse
Totalkapitalrentabilitet (TKR)
Snitt totalkapital = (totalkapital 20x0 + totalkapital 20x1) ÷ 2
TKR = (driftsresultat + renteinntekter) ÷ snitt totalkapital × 100
Brukes når du skal måle hvor lønnsom bedriften er i forhold til all kapitalen, både egenkapital og gjeld.
Resultatgrad
Resultatgrad = (driftsresultat + renteinntekter) ÷ driftsinntekter × 100
Brukes når du skal finne hvor mye av hver salgskrone som blir igjen før rentekostnader.
Totalkapitalens omløpshastighet
Snitt totalkapital = (totalkapital 20x0 + totalkapital 20x1) ÷ 2
Totalkapitalens omløpshastighet = driftsinntekter ÷ snitt totalkapital
Brukes når du skal finne hvor mange ganger kapitalen i bedriften snur seg i løpet av et år.
EKR før skatt
Snitt egenkapital = (egenkapital 20x0 + egenkapital 20x1) ÷ 2
EKR før skatt = resultat før skatt ÷ snitt egenkapital × 100
Brukes når du skal finne hvor mye eierne tjener på egenkapitalen før skatt.
EKR etter skatt
Snitt egenkapital = (egenkapital 20x0 + egenkapital 20x1) ÷ 2
EKR etter skatt = årsresultat ÷ snitt egenkapital × 100
Brukes når du skal finne avkastningen på egenkapitalen etter at skatten er trukket fra.
Likviditetsgrad 1
Likviditetsgrad 1 = omløpsmidler ÷ kortsiktig gjeld
Brukes når du skal vurdere om bedriften kan betale den kortsiktige gjelden med omløpsmidlene.
Likviditetsgrad 2
Likviditetsgrad 2 = (omløpsmidler − varelager) ÷ kortsiktig gjeld
Brukes når du skal vurdere betalingsevnen uten å regne med varelageret.
Arbeidskapital
Arbeidskapital = omløpsmidler − kortsiktig gjeld
Brukes når du skal finne bufferen mellom omløpsmidlene og den kortsiktige gjelden.
Egenkapitalandel (EK %)
Egenkapitalandel = egenkapital ÷ totalkapital × 100
Brukes når du skal finne hvor stor del av bedriften eierne har finansiert.
Lagringstid varer
Snitt varelager = (varelager 20x0 + varelager 20x1) ÷ 2
Lagringstid = snitt varelager ÷ varekostnad × 360
Brukes når du skal finne hvor lenge varene i snitt ligger på lager.
Kredittid kunder
Snitt kundefordringer = (kundefordringer 20x0 + kundefordringer 20x1) ÷ 2
Kredittid kunder = snitt kundefordringer ÷ (driftsinntekter × 1,25) × 360
Brukes når du skal finne hvor mange dager kundene i snitt bruker på å betale.
Kredittid leverandører
Snitt leverandørgjeld = (leverandørgjeld 20x0 + leverandørgjeld 20x1) ÷ 2
Kredittid leverandører = snitt leverandørgjeld ÷ (varekjøp × 1,25) × 360
Brukes når du skal finne hvor lang tid bedriften i snitt bruker på å betale leverandørene.
Modul 4: Budsjettering
Balansepost: IB + tilgang − avgang = UB
UB = IB + tilgang − avgang
Brukes når du skal finne et låneopptak, et avdrag eller en annen endring i en balansepost i budsjettet.
Innbetalinger fra kunder
Innbetalinger = IB kundefordringer + salg × 1,25 − UB kundefordringer
Brukes når du lager likviditetsbudsjett og skal finne hvor mye kundene faktisk betaler i perioden.
Utbetalinger til leverandører
Varekjøp = varekostnad + UB varelager − IB varelager
Utbetalinger = IB leverandørgjeld + varekjøp × 1,25 − UB leverandørgjeld
Brukes når du lager likviditetsbudsjett og skal finne hvor mye som betales til leverandørene.
Budsjettert UB kundefordringer (kredittid)
UB kundefordringer = salg × 1,25 × kredittid ÷ 360
Brukes når du lager budsjettert balanse og skal finne kundefordringene ut fra salget og kredittiden.
Likviditetsbudsjett: UB bank
UB bank = IB bank + innbetalinger − utbetalinger (avskrivninger er ikke en utbetaling)
Brukes når du skal finne hvor mye bedriften har i banken ved slutten av budsjettåret.
Modul 5: Kostnadsteori
Variable og faste enhetskostnader
Variabel enhetskostnad = variable totalkostnader ÷ mengde
Fast enhetskostnad = faste totalkostnader ÷ mengde
Totale kostnader = (variabel enhetskostnad + fast enhetskostnad) × mengde
Brukes når du skal fordele kostnadene på hver enhet, eller finne de totale kostnadene fra kostnaden per enhet.
Kostnadstabell: faste og variable kostnader
Faste kostnader = totale kostnader ved mengde 0
Variable kostnader = totale kostnader − faste kostnader
Variabel enhetskostnad = variable kostnader i kr ÷ mengde
Brukes når kostnadene er gitt i en tabell for ulike mengder, og du skal skille faste og variable kostnader.
Modul 6: Kalkulasjon og kostnadsfordeling
Pris fra dekningsgrad (DG)
Dekningsbidrag (DB) = pris − variabel enhetskostnad
Pris = variabel enhetskostnad ÷ (1 − DG)
Brukes når du kjenner de variable kostnadene og ønsket dekningsgrad, og skal finne prisen.
Pris inkl. mva fra DG
Pris eks. mva = variable kostnader ÷ (1 − DG)
Utsalgspris inkl. mva = pris eks. mva × 1,25
Brukes når du skal sette en utsalgspris med mva ut fra de variable kostnadene og en ønsket dekningsgrad.
Pris fra fortjenesteprosent
Fortjeneste = pris − selvkost
Pris = selvkost ÷ (1 − fortjenesteprosent)
Brukes når du kjenner selvkosten og skal finne prisen som gir en bestemt fortjeneste i prosent av prisen.
Pris fra fortjenestepåslag
Pris = selvkost × (1 + påslag)
Brukes når du kjenner selvkosten og skal legge på en fortjeneste i prosent av den.
Bruttofortjeneste-% og avanse-%
Bruttofortjeneste i % = (salg − vareforbruk) ÷ salg × 100
Avanse i % = (salg − vareforbruk) ÷ vareforbruk × 100
Brukes når du skal finne hvor mye en varehandel tjener på varene, i prosent av salget eller av vareforbruket.
DB og DG fra enhetskalkyle
VEK = DM + DL + indirekte variable tilvirkningskostnader + indirekte variable kostnader salgsavdelingen
DB = salgspris − VEK
DG = DB ÷ salgspris × 100
Brukes når du har en selvkostkalkyle per enhet og skal finne dekningsbidraget eller dekningsgraden.
Tilleggskalkyle med to avdelinger
Tillegg i hver avdeling = sats × avdelingens egen direkte lønn
Tilvirkningskost = DM + DL + alle tilleggene i tilvirkning
Indirekte variable salg og adm. = sats × tilvirkningskost
Selvkost = tilvirkningskost + indirekte variable og faste salg og adm.
Pris = VEK ÷ (1 − DG)
Brukes når et produkt går gjennom flere avdelinger med egne tilleggssatser, og du skal finne tilvirkningskost, selvkost eller pris.
Modul 7: Kortsiktige beslutningsproblemer
Nullpunkt i enheter og kroner
DB per enhet = pris − variable kostnader per enhet
Nullpunkt i antall enheter = faste kostnader ÷ DB per enhet
Nullpunktsomsetning i kroner = faste kostnader ÷ DG
Brukes når du skal finne hvor mye bedriften må selge for å dekke de faste kostnadene.
Nullpunkt fra selvkostkalkyle
VEK = DM + DL + indirekte variable kostnader (tilvirkning og salg)
DB = salgspris − VEK
FK = indirekte faste kostnader per enhet (tilvirkning og salg) × normal produksjon
Nullpunkt i antall enheter = FK ÷ DB
Brukes når du har en kalkyle per enhet ved normal produksjon og skal finne nullpunktet.
Sikkerhetsmargin og sikkerhetsgrad
Nullpunkt = faste kostnader ÷ DG
Sikkerhetsmargin = salg − nullpunkt
Sikkerhetsgrad = sikkerhetsmargin ÷ salg × 100
Brukes når du skal finne hvor mye salget kan falle før bedriften går med underskudd.
Nødvendig salg for målsatt resultat
Nødvendig salgsinntekt = (faste kostnader + ønsket resultat) ÷ DG
Nødvendig antall enheter = (faste kostnader + ønsket resultat) ÷ DB per enhet
Brukes når ledelsen har et mål for resultatet, og du skal finne salget som trengs for å nå det.
Resultat ved et gitt salg
Resultat = DB per enhet × antall solgt − faste kostnader
Brukes når du skal finne resultatet for en periode der salget avviker fra normal produksjon.
Nullpunkt fra totale tall
Resultat = salg × (1 − andelen totale kostnader)
Samlet DB = salg × DG
Faste kostnader = samlet DB − resultat
Nullpunktsomsetning = faste kostnader ÷ DG
Brukes når du kjenner salg, dekningsgrad og resultat eller totale kostnader, og skal finne de faste kostnadene eller nullpunktet.
Spesialordre
Relevante kostnader per enhet = direkte material + direkte lønn + indirekte variable kostnader
Ordrens DB = (ordrepris − relevante kostnader per enhet) × antall
Faste kostnader er ikke relevante ved ledig kapasitet
Brukes når en kunde vil kjøpe et parti til en lavere pris, og bedriften har ledig kapasitet.
Produsere selv eller kjøpe
Lage selv = variable kostnader per enhet × antall + maskinleie
Kjøpe = kjøpspris × antall
Like dyrt ved antall enheter = maskinleie ÷ (kjøpspris − variable kostnader per enhet)
Brukes når bedriften kan lage en komponent selv eller kjøpe den, og du skal finne de relevante kostnadene eller mengden der valgene koster like mye.
Markedskampanje med rabatt
DB i dag = (pris − VEK) × antall i dag
Ny DB per enhet = pris × (1 − rabatt) − VEK
Nødvendig salg totalt = (DB i dag + kampanjekostnad) ÷ ny DB per enhet
Brukes når en prisnedgang og en kampanje skal gi mer salg, og du skal finne hvor mye salget må øke.
Knapp faktor (flaskehals)
DB per minutt = (pris − variable kostnader per enhet) ÷ maskintid per enhet
Prioriter produktet med høyest DB per minutt
Brukes når flere produkter konkurrerer om samme begrensede ressurs, og du skal velge hva som skal lages først.
Modul 8: Finans og investeringsanalyse
Sluttverdi med rentes rente
Sluttverdi = innskudd × (1 + r)n
Brukes når du skal finne hva et innskudd har vokst til etter et antall år med fast rente.
Nåverdi av ett beløp
Nåverdi = beløp ÷ (1 + r)n
Brukes når du skal finne hva et framtidig beløp er verdt i dag, eller hvor mye som må settes inn nå.
Rente og antall år
Sluttverdi = innskudd × (1 + r)n
Årlig rente r = (sluttverdi ÷ innskudd)1/n − 1
Antall år n = ln(sluttverdi ÷ innskudd) ÷ ln(1 + r)
Brukes når du vet hva et beløp har vokst til og skal finne renten per år eller hvor mange år det tok.
Annuiteter: sluttverdi, nåverdi og evig
Nåverdi = årlig beløp × (1 − (1 + r)−n) ÷ r
Sluttverdi = årlig beløp × ((1 + r)n − 1) ÷ r
Nåverdi av evig annuitet = årlig beløp ÷ r
Brukes når like store beløp kommer hvert år, og du skal finne hva de er verdt i dag eller hva de har vokst til.
Annuitetslån
Terminbeløp = lån × r ÷ (1 − (1 + r)−n)
Renter = restgjeld × r
Avdrag = terminbeløp − renter
Brukes når et lån betales med like store terminbeløp, og du skal finne terminbeløpet, rentene eller avdraget et år.
Netto nåverdi
Netto nåverdi (NNV) = −investering + KS1 ÷ (1 + r) + KS2 ÷ (1 + r)2 + …
Brukes når du skal vurdere om et investeringsprosjekt er lønnsomt med et gitt avkastningskrav.
Tilbakebetalingstid
Tilbakebetalingstid = investering ÷ årlig kontantstrøm (lik kontantstrøm hvert år)
Ellers: tell år til kontantstrømmene til sammen dekker investeringen
Brukes når du skal finne hvor fort en investering er betalt tilbake, uten diskontering.
Internrente
Internrenten er renten som gir NNV = 0
Brukes når du skal finne avkastningen i et prosjekt og sammenligne den med avkastningskravet.
Effektiv rente
Effektiv årsrente = (1 + rente per termin)antall terminer per år − 1
Brukes når renten er oppgitt per måned, kvartal eller en annen termin, og du skal finne hva den blir per år.
Kontantstrøm etter skatt
Resultat før skatt = innbetalinger − utbetalinger − avskrivninger
Kontantstrøm = resultat etter skatt + avskrivninger − økning i arbeidskapital (+ reduksjon når den går ned)
Brukes når du skal finne kontantstrømmen et år i en investeringsanalyse med skatt og avskrivninger.
Månedlig sparing med nominell rente
Rente per måned i = nominell rente ÷ 12, og antall måneder n = 12 × antall år
Beholdning = startbeløp × (1 + i)n + månedsbeløp × ((1 + i)n − 1) ÷ i
Brukes når du sparer et fast beløp hver måned, og renten er en nominell årsrente med renteberegning hver måned.
Minste kontantstrøm for lønnsomhet
Det som mangler = ønsket NNV + NNV uten minustegnet (ønsket NNV er 0 når prosjektet bare skal bli lønnsomt)
Minste kontantstrøm i år t = kontantstrømmen i år t + det som mangler × (1 + r)t
Brukes når et prosjekt har for lav netto nåverdi, og du skal finne hvor stor kontantstrømmen et år må være for at NNV blir 0 eller et ønsket beløp.
Ulik avkastning hvert år
Verdi til slutt = beløp × (1 + r1) × (1 + r2) × …
Avkastning i siste år = verdien til slutt ÷ beløpet ved starten av året − 1
Brukes når et fond eller en investering har ulik avkastning fra år til år.
Sparing i to faser
Lag 1 = det første beløpet i alle årene
Lag 2 = økningen i de siste årene
Hvert lag = beløp × ((1 + r)n − 1) ÷ r
Til sammen = lag 1 + lag 2
Brukes når du sparer ett beløp hvert år først og et større beløp senere, og skal finne hva du har til slutt.
Valg mellom to prosjekter
Velg prosjektet med høyest NNV
Forskjell i NNV = NNV for det valgte − NNV for det andre
Økning i kontantstrømmen i år t = forskjellen i NNV × (1 + r)t
Brukes når du må velge ett av to prosjekter, eller finne hvor mye kontantstrømmen til det svakeste må øke for at det skal bli like lønnsomt.
Modul 9: Kontantstrøm til totalkapitalen
Endring i arbeidskapital fra balansen
Arbeidskapital = varelager + kundefordringer − kortsiktig gjeld
Endring i arbeidskapital = arbeidskapital 31.12. − arbeidskapital 1.1.
Kontantstrøm fra arbeidskapitalen = endringen med motsatt fortegn
Brukes når balansen viser endringer i varelager, kundefordringer og kortsiktig gjeld, og du skal finne hvordan de påvirker kontantstrømmen.
Arbeidskapitalbehov av neste års salg
Arbeidskapitalbehov ved utgangen av år t = andel × salget i år t + 1 (0 etter siste år)
Kontantstrøm fra arbeidskapitalen i år t = behovet året før − behovet i år t
Brukes når arbeidskapitalen er oppgitt som en andel av neste års salg, og du skal finne behovet eller kontantstrømmen fra det et år.
Kontantstrøm til totalkapitalen for ett år
Driftsresultat = salg − betalbare kostnader − avskrivninger
Skatt = driftsresultat × skattesats
Kontantstrøm til totalkapitalen = driftsresultat − skatt + avskrivninger − økning i arbeidskapital (+ nedgang når den går ned) − reinvestering + ringvirkninger etter skatt
Renter og avdrag tas ikke med
Brukes når du skal finne kontantstrømmen til totalkapitalen for ett år, også når oppgaven nevner lån, renter eller avdrag som ikke skal med.
Budsjett for kontantstrøm til totalkapitalen
Avskrivning år t = saldoen ved inngangen til året × sats
Arbeidskapitalbehov ved utgangen av år t = andel × salget i år t + 1
Kontantstrøm år 0 = −investering − arbeidskapitalbehovet ved utgangen av år 0
Kontantstrøm år t = driftsresultat − skatt + avskrivning + behovet året før − behovet i år t
Siste år: + restverdi (lik saldoen, ingen skatt), og behovet er 0
Brukes når du skal sette opp kontantstrømmen til totalkapitalen for hele levetiden, med saldoavskrivning, arbeidskapital og restverdi.
Øv på formlene med nye tallModul 1 er gratis
Typiske feil i BØK3430, og hvordan du unngår dem
Fellefri er ikke tilknyttet BI. Oppgavene er laget av Fellefri med egne tall, ikke hentet fra eksamener. Formlene og forklaringene er Fellefris egne, skrevet slik oppgavene i Fellefri regnes. Dette er ikke et offisielt formelark, så sjekk hvilke hjelpemidler du har på eksamen.
Formelark fra Fellefri: fellefri.no/fag/bok3430/formler