Her er fellene Fellefri kjenner igjen i BØK3430, modul for modul: 198 i alt, fordelt på 68 ferdigheter. For hver ferdighet forklarer vi den typiske fella: hva som går galt, hvorfor det blir feil, og hvordan du unngår den. Svarer du slik i appen, får du vite det med en gang.
Feilen: Du legger sammen samlet egenkapital og den delen du kjenner, når du skal finne den andre delen.
Hvorfor det blir feil: Samlet egenkapital er allerede summen av innskutt og opptjent egenkapital. Den ukjente delen er det som blir igjen når du trekker fra den kjente.
Slik unngår du den: Start med egenkapital = innskutt EK + opptjent EK, og trekk den kjente delen fra samlet egenkapital.
Feilen: Du bytter om to ledd, for eksempel legger til varekostnaden og trekker fra varekjøpet.
Hvorfor det blir feil: Varekjøpet fyller lageret, og varekostnaden er det som går ut av det. Bytter du om fortegnene, går lageret feil vei.
Slik unngår du den: Tenk inn og ut: IB + varekjøp = varekostnad + UB. Det som kommer inn, står til venstre, og det som går ut eller blir igjen, til høyre.
Feilen: Du avskriver av kostprisen med mva når driftsmiddelet er kjøpt for et beløp inkludert mva.
Hvorfor det blir feil: En mva-pliktig bedrift får mva-en tilbake, så den er ingen del av kostnaden ved driftsmiddelet. Avskrivningsgrunnlaget er kostprisen uten mva.
Slik unngår du den: Del et beløp med mva på 1,25 før du gjør noe annet, og trekk så fra restverdien.
Feilen: Du opphøyer (1 − sats) i n i stedet for n − 1 når du skal finne avskrivningen i år n.
Hvorfor det blir feil: Avskrivningen i år n regnes av saldoen ved inngangen til år n. Da er det bare gjort n − 1 avskrivninger, så saldoen har krympet n − 1 ganger.
Slik unngår du den: Finn saldoen ved inngangen til året først, kostpris × (1 − sats)n − 1, og gang den med satsen.
Feilen: Du deler hele kostprisen på levetiden når du finner de lineære avskrivningene, og glemmer restverdien.
Hvorfor det blir feil: Ved lineær avskrivning skal bare verdifallet ned til restverdien avskrives. Uten restverdien blir avskrivningene for store, bokført verdi for lav og gevinsten for høy.
Slik unngår du den: Regn årlig avskrivning som (kostpris − restverdi) ÷ levetid, finn bokført verdi, og trekk den fra salgssummen.
Feilen: Du legger til det som gjaldt i fjor og forskuddet for neste år, i stedet for å trekke dem fra.
Hvorfor det blir feil: Disse beløpene ble betalt i år, men hører til andre år. De er med i det som er betalt, så de må trekkes ut for å finne årets kostnad.
Slik unngår du den: Spør for hvert beløp om det gjelder i år. Betalt i år for et annet år: trekk fra. Gjelder i år, men betalt et annet år: legg til.
Hvorfor det blir feil: Feriepengene regnes av feriepengegrunnlaget, som er fjorårets bruttolønn. Bruker du årets lønn, blir feriepengene og arbeidsgiveravgiften feil.
Slik unngår du den: Se etter feriepengegrunnlaget eller fjorårets lønn i oppgaven, og gang det med 10,2 %.
Feilen: Du bruker kostnaden fra resultatregnskapet uten å gange med 1,25.
Hvorfor det blir feil: Kostnaden er uten mva, men betalingene og saldoene for ubetalt og forskudd er med mva. Blander du dem, mangler mva-en i regnestykket.
Slik unngår du den: Gjør beløpene like før du regner: gang kostnaden med 1,25, så alt er med mva.
Feilen: Du teller feil antall år, for eksempel tar avskrivningen av bokført verdi ved salget i stedet for av saldoen ett år før.
Hvorfor det blir feil: Bokført verdi ved salget er saldoen etter fjorårets avskrivning. Den avskrivningen ble regnet av saldoen ett år tidligere, altså bokført verdi delt på (1 − sats).
Slik unngår du den: Tegn en tidslinje med inngangen til hvert år, marker salget, og tell hvor mange ganger saldoen har krympet med (1 − sats).
Feilen: Du deler på totalkapitalen ved slutten av året (UB) i stedet for gjennomsnittet.
Hvorfor det blir feil: Resultatet er tjent opp gjennom hele året, mens UB bare er balansen én dag. Snittet av IB og UB passer bedre til et tall for hele året.
Slik unngår du den: Regn ut snittet (IB + UB) ÷ 2 først. Rentabilitet og omløpshastighet bruker snitt, mens nøkkeltall for én dag, som likviditetsgrad, bruker UB.
Feilen: Du deler driftsinntektene på totalkapitalen ved slutten av året (UB).
Hvorfor det blir feil: Driftsinntektene kommer gjennom hele året, så de skal måles mot kapitalen bedriften hadde i snitt det året, ikke bare den siste dagen.
Slik unngår du den: Regn ut snitt totalkapital = (IB + UB) ÷ 2, der totalkapitalen er summen av eiendelene, og del driftsinntektene på det.
Feilen: Du deler på egenkapitalen ved slutten av året i stedet for gjennomsnittet.
Hvorfor det blir feil: Resultatet er tjent opp gjennom hele året, mens UB bare viser egenkapitalen den siste dagen. Snittet av IB og UB passer til et helt års resultat.
Slik unngår du den: Finn snitt egenkapital = (IB + UB) ÷ 2 først, og del resultat før skatt på det.
Hvorfor det blir feil: Resultat før skatt gir EKR før skatt. Etter skatt er det årsresultatet, resultatet etter skattekostnaden, som skal stå i telleren.
Slik unngår du den: Les spørsmålet: før skatt bruker resultat før skatt, etter skatt bruker årsresultatet. Begge deler på snitt egenkapital.
Feilen: Du deler kortsiktig gjeld på omløpsmidler.
Hvorfor det blir feil: Likviditetsgraden måler hvor mange kroner i omløpsmidler bedriften har per krone i kortsiktig gjeld. Snur du brøken, får du det omvendte tallet.
Slik unngår du den: Husk at det bedriften har, står i telleren: omløpsmidler ÷ kortsiktig gjeld.
Feilen: Du bruker fjorårets tall fra balansen, ikke årets.
Hvorfor det blir feil: Balansen i oppgaven har to kolonner, i år og i fjor. Arbeidskapitalen i år regnes av årets omløpsmidler og årets kortsiktige gjeld.
Slik unngår du den: Finn kolonnen for året det spørres om før du henter tallene, og bruk samme kolonne for begge postene.
Feilen: Du regner kortsiktig gjeld minus omløpsmidler.
Hvorfor det blir feil: Arbeidskapitalen er det omløpsmidlene er større enn den kortsiktige gjelden. Snur du rekkefølgen, får du samme tall med motsatt fortegn.
Slik unngår du den: Skriv omløpsmidlene først: arbeidskapital = OM − KG. Et negativt svar betyr at den kortsiktige gjelden er størst.
Feilen: Du bruker gjennomsnittet av IB og UB, slik du gjør i rentabilitet.
Hvorfor det blir feil: Egenkapitalandelen beskriver finansieringen på én dag, balansedagen. Den sammenligner to tall fra samme balanse, så det er ingen grunn til å ta snitt.
Slik unngår du den: Bruk egenkapitalen og totalkapitalen ved slutten av året (UB). Snitt bruker du når et tall for hele året, som et resultat, måles mot balansen.
Feilen: Du deler kundefordringene på driftsinntektene uten å gange med 1,25.
Hvorfor det blir feil: Kundene skylder beløpet med mva, mens driftsinntektene står uten mva i resultatregnskapet. Uten 1,25 sammenligner du to ulike størrelser, og kredittiden blir for lang.
Slik unngår du den: Gang driftsinntektene med 1,25 i nevneren: snitt kundefordringer ÷ (driftsinntekter × 1,25) × 360, eller × 365 hvis oppgaven sier det.
Feilen: Du deler leverandørgjelden på varekjøpet uten å gange med 1,25.
Hvorfor det blir feil: Bedriften skylder leverandørene beløpet med mva, mens varekjøpet er oppgitt uten mva. Varekjøpet må derfor gjøres om til samme grunnlag.
Slik unngår du den: Gang varekjøpet med 1,25 i nevneren: snitt leverandørgjeld ÷ (varekjøp × 1,25) × 360, eller × 365 hvis oppgaven sier det.
Feilen: Du bytter om IB og UB når du løser for avgangen, og regner tilgang + UB − IB.
Hvorfor det blir feil: Avgangen er det som forsvant av IB og tilgangen i løpet av året. Det som er igjen ved slutten (UB), skal derfor trekkes fra, ikke legges til.
Slik unngår du den: Skriv malen IB + tilgang − avgang = UB, sett inn tallene og løs for den ukjente: avgang = IB + tilgang − UB.
Feilen: Du bruker salget uten mva når du regner innbetalingene.
Hvorfor det blir feil: Kundene betaler fakturaen med mva, og kundefordringene står med mva. Salgsinntekten uten mva er derfor for lav som grunnlag for innbetalingene.
Slik unngår du den: Gang salget med 1,25 før du setter det inn: IB kundefordringer + salg × 1,25 − UB kundefordringer.
Feilen: Du bruker varekostnaden i stedet for varekjøpet.
Hvorfor det blir feil: Leverandørene får betalt for det bedriften kjøper inn, ikke for det den selger. Når lageret endrer seg, er varekjøpet og varekostnaden ulike.
Slik unngår du den: Finn varekjøpet med lagerligningen først, varekostnad + UB varelager − IB varelager, og gang det så med 1,25.
Feilen: Du trekker fra avskrivningene sammen med utbetalingene.
Hvorfor det blir feil: Avskrivninger fordeler en kostnad som ble betalt da driftsmiddelet ble kjøpt. De flytter ingen penger ut av banken i budsjettåret.
Slik unngår du den: Gå gjennom hver post og spør om pengene faktisk går inn eller ut av banken. Avskrivninger hopper du over.
Feilen: Du regner fast enhetskostnad som om den er den samme ved alle mengder.
Hvorfor det blir feil: De faste kostnadene er et fast beløp i kroner. Fordelt på flere enheter blir det mindre per enhet, så FEK synker når mengden øker.
Slik unngår du den: Regn FEK som faste kostnader ÷ mengden det spørres om, og hold den atskilt fra VEK, som er lik per enhet.
Feilen: Du deler hele totalkostnaden på mengden når du skal finne variabel enhetskostnad.
Hvorfor det blir feil: Totalkostnaden inneholder også de faste kostnadene, som kommer selv om ingenting produseres. VEK skal bare ta med det som følger mengden.
Slik unngår du den: Trekk fra kostnaden ved mengde 0 først, og del bare de variable kostnadene på mengden.
Feilen: Du legger dekningsgraden på kostnaden som et påslag og regner VEK × (1 + DG).
Hvorfor det blir feil: Dekningsgraden er en andel av prisen, ikke av kostnaden. Med DG 40 % er VEK 60 % av prisen, og da blir prisen høyere enn et påslag på 40 % gir.
Slik unngår du den: Bruk pris = VEK ÷ (1 − DG), og sjekk svaret: (pris − VEK) ÷ pris skal bli DG.
Feilen: Du legger prosenten på selvkosten og regner selvkost × (1 + prosent).
Hvorfor det blir feil: Fortjenesteprosenten er en andel av prisen. Et påslag på selvkosten gir en fortjeneste som er mindre enn den prosenten av prisen.
Slik unngår du den: Se hva prosenten er regnet av. Av prisen: selvkost ÷ (1 − prosent). Av selvkosten: selvkost × (1 + påslag).
Feilen: Du deler på salget når oppgaven spør etter avanse, eller på vareforbruket når den spør etter bruttofortjeneste.
Hvorfor det blir feil: Telleren er den samme, salg minus vareforbruk, men nevneren er ulik. Avansen måles mot vareforbruket og bruttofortjenesten mot salget.
Slik unngår du den: Husk at avanse er påslaget på varene (del på vareforbruket), mens bruttofortjeneste er en andel av salget (del på salget).
Feilen: Du trekker også de faste kostnadene fra prisen, og ender på fortjenesten.
Hvorfor det blir feil: Dekningsbidraget er det som blir igjen til å dekke de faste kostnadene og gi overskudd. Trekker du fra de faste også, får du fortjenesten per enhet.
Slik unngår du den: Plukk ut bare de variable linjene i kalkylen, også den i salgsavdelingen, og trekk dem fra prisen.
Feilen: Du tar bare med de indirekte variable tilleggene når du regner tilvirkningskost, og glemmer de faste.
Hvorfor det blir feil: Tilvirkningskost er alt det koster å lage produktet, også de faste indirekte kostnadene som er fordelt på det. Uten dem blir både tilvirkningskost og selvkost for lave.
Slik unngår du den: Lag en linje for hvert tillegg i hver avdeling, både variable og faste, og legg alle sammen med direkte material og direkte lønn.
Fellefri kjenner også igjen:
Regnet salg/adm-tillegget uten de faste tilvirkningskostnadene
Brukte DG som påslag på kostnaden
Brukte selvkost i stedet for variable kostnader (DG)
Regnet tilleggene av samlet direkte lønn, ikke avdelingens egen
Feilen: Du ganger de faste kostnadene med dekningsgraden i stedet for å dele.
Hvorfor det blir feil: Hver salgskrone gir DG kroner i dekningsbidrag. For at bidraget skal bli like stort som de faste kostnadene, må salget være FK ÷ DG, som er større enn FK.
Slik unngår du den: Del på DG, og sjekk svaret: nullpunktet i kroner ganget med DG skal gi de faste kostnadene.
Fellefri kjenner også igjen:
Delte på andelen variable kostnader (1 − DG) i stedet for DG
Feilen: Du deler på fortjenesten per enhet i stedet for dekningsbidraget.
Hvorfor det blir feil: Fortjenesten er det som blir igjen etter at også de faste kostnadene er trukket fra. Nullpunktet er antallet som trengs for å dekke de faste kostnadene, så de kan ikke trekkes fra én gang til.
Slik unngår du den: Regn DB = pris − alle variable kostnader per enhet, og del de totale faste kostnadene på det.
Fellefri kjenner også igjen:
Brukte fast kostnad per enhet i stedet for totale faste kostnader
Blandet nullpunkt i enheter og i kroner
Regnet de faste kostnadene med feil mengde (bruk normal produksjon)
Feilen: Du trekker de faste kostnadene fra salget i stedet for nullpunktsomsetningen.
Hvorfor det blir feil: Sikkerhetsmarginen er avstanden ned til nullpunktet, målt i salg. De faste kostnadene er ikke et salgstall, så de må først gjøres om til nullpunkt: FK ÷ DG.
Slik unngår du den: Finn nullpunktet først, og regn så sikkerhetsmargin = budsjettert salg − nullpunkt.
Fellefri kjenner også igjen:
Byttet om sikkerhetsgraden og nullpunktets andel av salget
Feilen: Du deler bare de faste kostnadene på DG og legger resultatet til etterpå.
Hvorfor det blir feil: Resultatet må også tjenes inn gjennom dekningsbidrag, og hver salgskrone gir bare DG kroner i bidrag. Derfor skal også resultatet deles på DG.
Slik unngår du den: Legg sammen faste kostnader og ønsket resultat først, og del summen på DG, eller på DB per enhet for antall enheter.
Feilen: Du ganger de faste kostnadene per enhet med solgt mengde i stedet for normal produksjon.
Hvorfor det blir feil: De faste kostnadene per enhet i kalkylen er regnet ut ved normal produksjon. Totalt er de et fast beløp som ikke krymper eller vokser med salget.
Slik unngår du den: Finn totale faste kostnader = faste per enhet × normal produksjon først, og trekk dette beløpet fra DB × solgt mengde.
Feilen: Du sammenligner ordreprisen med selvkosten, med de faste kostnadene, og takker nei til en lønnsom ordre.
Hvorfor det blir feil: De faste kostnadene blir de samme om ordren tas eller ikke. Alt ordren gir utover de ekstra kostnadene, er en ren gevinst så lenge det er ledig kapasitet.
Slik unngår du den: Ta bare med kostnader som endres av ordren: ordrens DB = (ordrepris − relevante kostnader per enhet) × antall.
Feilen: Du regner bare de variable kostnadene ved å lage selv, og glemmer maskinleien eller andre ekstra faste kostnader.
Hvorfor det blir feil: Maskinleien kommer bare hvis bedriften lager selv, så den skiller de to valgene. Uten den ser egenproduksjon billigere ut enn den er.
Slik unngår du den: Spør for hver kostnad om den forsvinner hvis bedriften kjøper. Ja betyr relevant. Nei, som lokaler og ledelse, betyr at den holdes utenfor.
Feilen: Du velger produktet med høyest dekningsbidrag per enhet.
Hvorfor det blir feil: Når maskintiden er det som mangler, er det den du må få mest ut av. Et produkt med høyt DB per enhet kan bruke så mye maskintid at det gir mindre per minutt.
Slik unngår du den: Regn DB per minutt (eller per time) for hvert produkt, og lag først det med høyest tall.
Feilen: Du legger til det samme rentebeløpet hvert år og regner beløp × (1 + r × n).
Hvorfor det blir feil: Rentene legges til kontoen og gir selv rente året etter. Med enkel rente går du glipp av rentene på rentene, og sluttverdien blir for lav.
Slik unngår du den: Opphøy vekstfaktoren i antall år: beløp × (1 + r)n. Sjekk at n er antall år beløpet står.
Feilen: Du ganger med (1 + r)n i stedet for å dele.
Hvorfor det blir feil: Å gange flytter beløpet fram i tid og gir sluttverdien. Nåverdien skal flytte det tilbake til i dag, og da må du dele.
Slik unngår du den: Spør om beløpet skal fram eller tilbake i tid: fram betyr gange, tilbake betyr dele på (1 + r)n. Nåverdien skal være mindre enn beløpet.
Feilen: Du deler den samlede veksten likt på årene, som om rentene ikke ga renter.
Hvorfor det blir feil: Med rentes rente vokser beløpet med en faktor hvert år, ikke med et fast beløp. Da trengs logaritmer for å finne antall år, og n-te rot for å finne renten.
Slik unngår du den: Skriv (1 + r)n = sluttverdi ÷ innskudd, og løs med ln for n eller med n-te rot for r.
Feilen: Du ganger det årlige beløpet med renten i stedet for å dele, når du finner nåverdien av en evig annuitet.
Hvorfor det blir feil: Nåverdien av en evig annuitet er beløpet du må ha i dag for at renten alene skal gi det årlige beløpet. Det er beløp ÷ r, som er mye mer enn ett års beløp.
Slik unngår du den: Del på renten, og sjekk svaret: nåverdien ganget med renten skal gi det årlige beløpet.
Feilen: Du svarer med hele terminbeløpet når oppgaven spør etter rentene eller avdraget.
Hvorfor det blir feil: Terminbeløpet er summen av renter og avdrag. Rentene er restgjelden ved årets start ganget med renten, og resten av terminbeløpet er avdrag.
Slik unngår du den: Del terminbeløpet i to: renter = restgjeld × r og avdrag = terminbeløp − renter. Svar med den delen det spørres om.
Feilen: Du legger sammen kontantstrømmene uten å diskontere dem.
Hvorfor det blir feil: En krone om tre år er mindre verdt enn en krone i dag, fordi pengene kunne ha gitt avkastning i mellomtiden. Uten diskontering ser prosjektet bedre ut enn det er.
Slik unngår du den: Del hver kontantstrøm på (1 + r)år for sitt eget år, legg sammen, og trekk fra investeringen.
Feilen: Du deler den årlige kontantstrømmen på investeringen.
Hvorfor det blir feil: Spørsmålet er hvor mange årlige beløp som trengs for å dekke investeringen. Da må investeringen stå i telleren, og svaret blir et antall år.
Slik unngår du den: Regn investering ÷ årlig kontantstrøm, og sjekk at antall år × årlig kontantstrøm gir investeringen.
Feilen: Du regner det samlede overskuddet i prosent av investeringen og deler likt på årene.
Hvorfor det blir feil: Et slikt gjennomsnitt tar ikke hensyn til når pengene kommer. Penger tidlig er mer verdt enn penger sent, og internrenten tar med det.
Slik unngår du den: Sett opp NNV med den ukjente renten, og finn renten som gir NNV = 0 med IRR på kalkulatoren eller ved å prøve to renter.
Feilen: Du ganger månedsrenten med 12 i stedet for å regne med rentes rente.
Hvorfor det blir feil: Renten som legges til hver måned, gir selv rente resten av året. Ganger du bare med 12, får du den nominelle renten, som er lavere enn den effektive.
Slik unngår du den: Opphøy vekstfaktoren per termin i antall terminer: (1 + månedsrente)12 − 1.
Feilen: Du regner skatt av innbetalinger minus utbetalinger uten å trekke fra avskrivningene.
Hvorfor det blir feil: Avskrivningene er en kostnad i regnskapet og gjør det skattepliktige resultatet lavere. Glemmer du dem, blir skatten for høy og kontantstrømmen for lav.
Slik unngår du den: Regn resultat før skatt = innbetalinger − utbetalinger − avskrivninger, trekk fra skatten, og legg avskrivningene til igjen.
Feilen: Du legger det som mangler i nåverdi, rett til kontantstrømmen i år t.
Hvorfor det blir feil: Det som mangler, er regnet i dagens kroner. En kontantstrøm i år t diskonteres, så den må være (1 + r)t ganger så stor for å dekke det samme.
Slik unngår du den: Gang det som mangler med (1 + r)t før du legger det til kontantstrømmen i år t.
Fellefri kjenner også igjen:
Feil antall perioder
Regnet med NNV = 0, ikke den netto nåverdien oppgaven ber om
Feilen: Du legger sammen prosentene for årene og regner som om summen gjaldt hele perioden.
Hvorfor det blir feil: Hvert år regnes avkastningen av beløpet du har ved starten av det året, ikke av startbeløpet. Prosentene kan derfor ikke legges sammen.
Slik unngår du den: Gang beløpet med én vekstfaktor per år: beløp × (1 + r1) × (1 + r2) × (1 + r3).
Feilen: Du legger forskjellen i netto nåverdi rett til kontantstrømmen i år t.
Hvorfor det blir feil: Forskjellen i NNV er regnet i dagens kroner. En kontantstrøm i år t diskonteres, så den må være (1 + r)t ganger så stor for å tette gapet.
Slik unngår du den: Finn forskjellen i NNV, og gang den med (1 + r)t før du sier hvor mye kontantstrømmen i år t må øke.
Feilen: Du legger økningen i kortsiktig gjeld sammen med økningen i varelager og kundefordringer.
Hvorfor det blir feil: Arbeidskapital er omløpsmidler minus kortsiktig gjeld. Når gjelden øker, finansierer leverandørene mer av lageret, og arbeidskapitalen går ned.
Slik unngår du den: Skriv endringen som varelager + kundefordringer − kortsiktig gjeld, med fortegn på hver endring.
Feilen: Du svarer med endringen i arbeidskapital når oppgaven spør etter kontantstrømmen, eller omvendt.
Hvorfor det blir feil: Økt arbeidskapital binder penger, så den er en utbetaling. Kontantstrømmen har motsatt fortegn av endringen.
Slik unngår du den: Finn endringen først, og snu fortegnet når spørsmålet gjelder kontantstrømmen.
Feilen: Du trekker fra renter eller avdrag på lånet.
Hvorfor det blir feil: Kontantstrømmen til totalkapitalen viser hva prosjektet gir, uansett finansiering. Lånerenten ligger i avkastningskravet, så den ville blitt trukket fra to ganger.
Slik unngår du den: Hopp over lån, renter og avdrag. Regn skatt av driftsresultatet, og legg avskrivningene til igjen.
Feilen: Du trekker avskrivningene fra før skatt, men legger dem ikke til igjen etterpå.
Hvorfor det blir feil: Avskrivningene er en kostnad i regnskapet, men ingen utbetaling. De trekkes bare fra for å finne skatten.
Slik unngår du den: Regn driftsresultat etter skatt, og legg avskrivningene til igjen før du trekker fra økningen i arbeidskapital.
Fellefri kjenner også igjen:
Regnet før skatt i stedet for etter skatt
Glemte skattebesparelsen fra avskrivningene
Snudde fortegnet på endringen i arbeidskapital
Glemte endringen i arbeidskapital
Glemte reinvesteringen
Trakk skatt av ringvirkningene, som alt er etter skatt
Feilen: Du regner arbeidskapitalen av samme års salg i stedet for neste års.
Hvorfor det blir feil: Behovet ved utgangen av år t skal dekke salget i år t + 1. Da binder år 0 arbeidskapitalen for år 1, og hvert år etter binder bare endringen.
Slik unngår du den: Sett opp en rad med behovet ved utgangen av hvert år, av salget året etter, og 0 i siste år. Kontantstrømmen er minus endringen i den raden.
Feilen: Du trekker restverdien fra investeringen før du regner saldoavskrivningen.
Hvorfor det blir feil: Saldoavskrivning regnes av hele investeringen. Restverdien er bare saldoen som er igjen etter siste år.
Slik unngår du den: Avskriv hele investeringen med satsen hvert år. Saldoen etter siste år er restverdien, og den skattlegges ikke.
Feilen: Du glemmer at arbeidskapitalen kommer tilbake det siste året.
Hvorfor det blir feil: Når prosjektet er slutt, trengs ikke lager og kundefordringer lenger, så det som var bundet, frigjøres.
Slik unngår du den: Legg til behovet fra utgangen av nest siste år i kontantstrømmen det siste året, sammen med restverdien.
Fellefri kjenner også igjen:
Glemte skattebesparelsen fra avskrivningene
Tok med renter, avdrag eller lån i kontantstrømmen til totalkapitalen
Regnet saldo som lineær
Regnet før skatt i stedet for etter skatt
Glemte å legge avskrivningene til igjen etter skatt
Snudde fortegnet på endringen i arbeidskapital
Glemte endringen i arbeidskapital
Feil fortegn på skatten (den er negativ bare ved underskudd)
Glemte restverdien det siste året
Skattla restverdien (den er lik saldoen, så det er ingen gevinst)
Glemte minustegnet: kontantstrømmen i år 0 er en utbetaling
Blandet arbeidskapitalbehovet og endringen i det
Satte skatten til 0 ved underskudd (den er negativ, en skattebesparelse)
Fellefri er ikke tilknyttet BI. Oppgavene er laget av Fellefri med egne tall, ikke hentet fra eksamener. Fellene er laget av Fellefri ut fra feil som er lette å gjøre i hver oppgavetype. Siden sier ikke hvor ofte hver feil skjer, bare at Fellefri kjenner den igjen og forklarer den.