Logg inn

BØK3430 · Typiske feil

Typiske feil i BØK3430 Bedriftsøkonomi og finans

Her er fellene Fellefri kjenner igjen i BØK3430, modul for modul: 198 i alt, fordelt på 68 ferdigheter. For hver ferdighet forklarer vi den typiske fella: hva som går galt, hvorfor det blir feil, og hvordan du unngår den. Svarer du slik i appen, får du vite det med en gang.

Modul 1: Hovedrapporter og prinsipper

Balanseligningen

Feilen: Du glemmer en av postene, for eksempel anleggsmidlene, når du regner ut den ukjente.

Hvorfor det blir feil: Ligningen går bare opp når alle fem postene er med: AM + OM på den ene siden og EK + LG + KG på den andre.

Slik unngår du den: Skriv opp hele ligningen med alle fem postene før du setter inn tall, og få den ukjente alene på én side.

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Innskutt og opptjent egenkapital

Feilen: Du legger sammen samlet egenkapital og den delen du kjenner, når du skal finne den andre delen.

Hvorfor det blir feil: Samlet egenkapital er allerede summen av innskutt og opptjent egenkapital. Den ukjente delen er det som blir igjen når du trekker fra den kjente.

Slik unngår du den: Start med egenkapital = innskutt EK + opptjent EK, og trekk den kjente delen fra samlet egenkapital.

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Egenkapital: IB, resultat, utbytte, UB

Feilen: Du trekker fra utbyttet når du regner baklengs fra UB til årsresultatet.

Hvorfor det blir feil: Utbyttet tar penger ut av egenkapitalen. Regner du baklengs fra UB til årsresultatet, må utbyttet derfor legges til igjen.

Slik unngår du den: Sett opp UB = IB + årsresultat − utbytte, sett inn tallene du kjenner, og løs for den ukjente.

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Modul 2: Bokføring, mva, avskrivning og lønn

Lagerligningen

Feilen: Du bytter om to ledd, for eksempel legger til varekostnaden og trekker fra varekjøpet.

Hvorfor det blir feil: Varekjøpet fyller lageret, og varekostnaden er det som går ut av det. Bytter du om fortegnene, går lageret feil vei.

Slik unngår du den: Tenk inn og ut: IB + varekjøp = varekostnad + UB. Det som kommer inn, står til venstre, og det som går ut eller blir igjen, til høyre.

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

MVA: eks. ↔ inkl.

Feilen: Du tar 25 % av beløpet med mva for å finne mva-beløpet.

Hvorfor det blir feil: Satsen på 25 % gjelder beløpet uten mva. Beløpet med mva er 125 %, og mva-delen av det er 25 av 125, altså 20 %.

Slik unngår du den: Del beløpet med mva på 1,25 først og ta 25 % av det, eller gang beløpet med mva med 0,2 med en gang.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Avskrivning - lineær

Feilen: Du avskriver av kostprisen med mva når driftsmiddelet er kjøpt for et beløp inkludert mva.

Hvorfor det blir feil: En mva-pliktig bedrift får mva-en tilbake, så den er ingen del av kostnaden ved driftsmiddelet. Avskrivningsgrunnlaget er kostprisen uten mva.

Slik unngår du den: Del et beløp med mva på 1,25 før du gjør noe annet, og trekk så fra restverdien.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Avskrivning - saldo

Feilen: Du opphøyer (1 − sats) i n i stedet for n − 1 når du skal finne avskrivningen i år n.

Hvorfor det blir feil: Avskrivningen i år n regnes av saldoen ved inngangen til år n. Da er det bare gjort n − 1 avskrivninger, så saldoen har krympet n − 1 ganger.

Slik unngår du den: Finn saldoen ved inngangen til året først, kostpris × (1 − sats)n − 1, og gang den med satsen.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Salg av driftsmiddel (gevinst)

Feilen: Du deler hele kostprisen på levetiden når du finner de lineære avskrivningene, og glemmer restverdien.

Hvorfor det blir feil: Ved lineær avskrivning skal bare verdifallet ned til restverdien avskrives. Uten restverdien blir avskrivningene for store, bokført verdi for lav og gevinsten for høy.

Slik unngår du den: Regn årlig avskrivning som (kostpris − restverdi) ÷ levetid, finn bokført verdi, og trekk den fra salgssummen.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Periodisering av kostnader

Feilen: Du legger til det som gjaldt i fjor og forskuddet for neste år, i stedet for å trekke dem fra.

Hvorfor det blir feil: Disse beløpene ble betalt i år, men hører til andre år. De er med i det som er betalt, så de må trekkes ut for å finne årets kostnad.

Slik unngår du den: Spør for hvert beløp om det gjelder i år. Betalt i år for et annet år: trekk fra. Gjelder i år, men betalt et annet år: legg til.

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Avskrivninger fra AM-bevegelse

Feilen: Du bytter om IB og UB når du snur ligningen, og regner UB + kjøp − IB.

Hvorfor det blir feil: Avskrivningene trekker anleggsmidlene ned fra IB mot UB. Bytter du om IB og UB, regner du som om verdien gikk andre veien.

Slik unngår du den: Skriv IB + kjøp − solgt − avskrivninger = UB, og flytt avskrivningene over: avskrivninger = IB + kjøp − solgt − UB.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Lønn

Feilen: Du regner feriepengene av årets lønn.

Hvorfor det blir feil: Feriepengene regnes av feriepengegrunnlaget, som er fjorårets bruttolønn. Bruker du årets lønn, blir feriepengene og arbeidsgiveravgiften feil.

Slik unngår du den: Se etter feriepengegrunnlaget eller fjorårets lønn i oppgaven, og gang det med 10,2 %.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Driftskostnader med mva: ubetalt og forskudd

Feilen: Du bruker kostnaden fra resultatregnskapet uten å gange med 1,25.

Hvorfor det blir feil: Kostnaden er uten mva, men betalingene og saldoene for ubetalt og forskudd er med mva. Blander du dem, mangler mva-en i regnestykket.

Slik unngår du den: Gjør beløpene like før du regner: gang kostnaden med 1,25, så alt er med mva.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Salg og saldoavskrivning baklengs

Feilen: Du teller feil antall år, for eksempel tar avskrivningen av bokført verdi ved salget i stedet for av saldoen ett år før.

Hvorfor det blir feil: Bokført verdi ved salget er saldoen etter fjorårets avskrivning. Den avskrivningen ble regnet av saldoen ett år tidligere, altså bokført verdi delt på (1 − sats).

Slik unngår du den: Tegn en tidslinje med inngangen til hvert år, marker salget, og tell hvor mange ganger saldoen har krympet med (1 − sats).

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Modul 3: Nøkkeltallsanalyse

Totalkapitalrentabilitet (TKR)

Feilen: Du deler på totalkapitalen ved slutten av året (UB) i stedet for gjennomsnittet.

Hvorfor det blir feil: Resultatet er tjent opp gjennom hele året, mens UB bare er balansen én dag. Snittet av IB og UB passer bedre til et tall for hele året.

Slik unngår du den: Regn ut snittet (IB + UB) ÷ 2 først. Rentabilitet og omløpshastighet bruker snitt, mens nøkkeltall for én dag, som likviditetsgrad, bruker UB.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Resultatgrad

Feilen: Du deler på gjennomsnittlig totalkapital, slik du gjør i TKR.

Hvorfor det blir feil: Resultatgraden og TKR har samme teller, men resultatgraden måler resultatet mot salget. Nevneren er derfor driftsinntektene.

Slik unngår du den: Husk at resultatgraden er en andel av salget: (driftsresultat + renteinntekter) ÷ driftsinntekter × 100.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Totalkapitalens omløpshastighet

Feilen: Du deler driftsinntektene på totalkapitalen ved slutten av året (UB).

Hvorfor det blir feil: Driftsinntektene kommer gjennom hele året, så de skal måles mot kapitalen bedriften hadde i snitt det året, ikke bare den siste dagen.

Slik unngår du den: Regn ut snitt totalkapital = (IB + UB) ÷ 2, der totalkapitalen er summen av eiendelene, og del driftsinntektene på det.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

EKR før skatt

Feilen: Du deler på egenkapitalen ved slutten av året i stedet for gjennomsnittet.

Hvorfor det blir feil: Resultatet er tjent opp gjennom hele året, mens UB bare viser egenkapitalen den siste dagen. Snittet av IB og UB passer til et helt års resultat.

Slik unngår du den: Finn snitt egenkapital = (IB + UB) ÷ 2 først, og del resultat før skatt på det.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

EKR etter skatt

Feilen: Du bruker resultat før skatt i telleren.

Hvorfor det blir feil: Resultat før skatt gir EKR før skatt. Etter skatt er det årsresultatet, resultatet etter skattekostnaden, som skal stå i telleren.

Slik unngår du den: Les spørsmålet: før skatt bruker resultat før skatt, etter skatt bruker årsresultatet. Begge deler på snitt egenkapital.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Likviditetsgrad 1

Feilen: Du deler kortsiktig gjeld på omløpsmidler.

Hvorfor det blir feil: Likviditetsgraden måler hvor mange kroner i omløpsmidler bedriften har per krone i kortsiktig gjeld. Snur du brøken, får du det omvendte tallet.

Slik unngår du den: Husk at det bedriften har, står i telleren: omløpsmidler ÷ kortsiktig gjeld.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Likviditetsgrad 2

Feilen: Du deler alle omløpsmidlene på kortsiktig gjeld, slik du gjør i likviditetsgrad 1.

Hvorfor det blir feil: Likviditetsgrad 2 skal bare ta med midler som raskt blir til penger. Varelageret må selges først, så det holdes utenfor.

Slik unngår du den: Trekk varelageret fra omløpsmidlene før du deler: (OM − varelager) ÷ KG.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Arbeidskapital

Feilen: Du bruker fjorårets tall fra balansen, ikke årets.

Hvorfor det blir feil: Balansen i oppgaven har to kolonner, i år og i fjor. Arbeidskapitalen i år regnes av årets omløpsmidler og årets kortsiktige gjeld.

Slik unngår du den: Finn kolonnen for året det spørres om før du henter tallene, og bruk samme kolonne for begge postene.

Feilen: Du regner kortsiktig gjeld minus omløpsmidler.

Hvorfor det blir feil: Arbeidskapitalen er det omløpsmidlene er større enn den kortsiktige gjelden. Snur du rekkefølgen, får du samme tall med motsatt fortegn.

Slik unngår du den: Skriv omløpsmidlene først: arbeidskapital = OM − KG. Et negativt svar betyr at den kortsiktige gjelden er størst.

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Egenkapitalandel (EK %)

Feilen: Du bruker gjennomsnittet av IB og UB, slik du gjør i rentabilitet.

Hvorfor det blir feil: Egenkapitalandelen beskriver finansieringen på én dag, balansedagen. Den sammenligner to tall fra samme balanse, så det er ingen grunn til å ta snitt.

Slik unngår du den: Bruk egenkapitalen og totalkapitalen ved slutten av året (UB). Snitt bruker du når et tall for hele året, som et resultat, måles mot balansen.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Lagringstid varer

Feilen: Du bruker varelageret ved slutten av året (UB) i stedet for gjennomsnittet.

Hvorfor det blir feil: Varekostnaden gjelder hele året, så den skal måles mot lageret bedriften hadde i snitt det året, ikke bare den siste dagen.

Slik unngår du den: Regn ut (IB varelager + UB varelager) ÷ 2 først, og del det på varekostnaden før du ganger med antall dager.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Kredittid kunder

Feilen: Du deler kundefordringene på driftsinntektene uten å gange med 1,25.

Hvorfor det blir feil: Kundene skylder beløpet med mva, mens driftsinntektene står uten mva i resultatregnskapet. Uten 1,25 sammenligner du to ulike størrelser, og kredittiden blir for lang.

Slik unngår du den: Gang driftsinntektene med 1,25 i nevneren: snitt kundefordringer ÷ (driftsinntekter × 1,25) × 360, eller × 365 hvis oppgaven sier det.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Kredittid leverandører

Feilen: Du deler leverandørgjelden på varekjøpet uten å gange med 1,25.

Hvorfor det blir feil: Bedriften skylder leverandørene beløpet med mva, mens varekjøpet er oppgitt uten mva. Varekjøpet må derfor gjøres om til samme grunnlag.

Slik unngår du den: Gang varekjøpet med 1,25 i nevneren: snitt leverandørgjeld ÷ (varekjøp × 1,25) × 360, eller × 365 hvis oppgaven sier det.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Modul 4: Budsjettering

Balansepost: IB + tilgang − avgang = UB

Feilen: Du bytter om IB og UB når du løser for avgangen, og regner tilgang + UB − IB.

Hvorfor det blir feil: Avgangen er det som forsvant av IB og tilgangen i løpet av året. Det som er igjen ved slutten (UB), skal derfor trekkes fra, ikke legges til.

Slik unngår du den: Skriv malen IB + tilgang − avgang = UB, sett inn tallene og løs for den ukjente: avgang = IB + tilgang − UB.

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Innbetalinger fra kunder

Feilen: Du bruker salget uten mva når du regner innbetalingene.

Hvorfor det blir feil: Kundene betaler fakturaen med mva, og kundefordringene står med mva. Salgsinntekten uten mva er derfor for lav som grunnlag for innbetalingene.

Slik unngår du den: Gang salget med 1,25 før du setter det inn: IB kundefordringer + salg × 1,25 − UB kundefordringer.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Utbetalinger til leverandører

Feilen: Du bruker varekostnaden i stedet for varekjøpet.

Hvorfor det blir feil: Leverandørene får betalt for det bedriften kjøper inn, ikke for det den selger. Når lageret endrer seg, er varekjøpet og varekostnaden ulike.

Slik unngår du den: Finn varekjøpet med lagerligningen først, varekostnad + UB varelager − IB varelager, og gang det så med 1,25.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Budsjettert UB kundefordringer (kredittid)

Feilen: Du regner kundefordringene av salget uten mva.

Hvorfor det blir feil: Kundene skylder hele fakturabeløpet, og det er med mva. Uten 1,25 blir kundefordringene en femdel for lave.

Slik unngår du den: Gang salget med 1,25 før du regner om til dager: salg × 1,25 × kredittid ÷ 360.

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Likviditetsbudsjett: UB bank

Feilen: Du trekker fra avskrivningene sammen med utbetalingene.

Hvorfor det blir feil: Avskrivninger fordeler en kostnad som ble betalt da driftsmiddelet ble kjøpt. De flytter ingen penger ut av banken i budsjettåret.

Slik unngår du den: Gå gjennom hver post og spør om pengene faktisk går inn eller ut av banken. Avskrivninger hopper du over.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Modul 5: Kostnadsteori

Variable og faste enhetskostnader

Feilen: Du regner fast enhetskostnad som om den er den samme ved alle mengder.

Hvorfor det blir feil: De faste kostnadene er et fast beløp i kroner. Fordelt på flere enheter blir det mindre per enhet, så FEK synker når mengden øker.

Slik unngår du den: Regn FEK som faste kostnader ÷ mengden det spørres om, og hold den atskilt fra VEK, som er lik per enhet.

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Kostnadstabell: faste og variable kostnader

Feilen: Du deler hele totalkostnaden på mengden når du skal finne variabel enhetskostnad.

Hvorfor det blir feil: Totalkostnaden inneholder også de faste kostnadene, som kommer selv om ingenting produseres. VEK skal bare ta med det som følger mengden.

Slik unngår du den: Trekk fra kostnaden ved mengde 0 først, og del bare de variable kostnadene på mengden.

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Modul 6: Kalkulasjon og kostnadsfordeling

Pris fra dekningsgrad (DG)

Feilen: Du legger dekningsgraden på kostnaden som et påslag og regner VEK × (1 + DG).

Hvorfor det blir feil: Dekningsgraden er en andel av prisen, ikke av kostnaden. Med DG 40 % er VEK 60 % av prisen, og da blir prisen høyere enn et påslag på 40 % gir.

Slik unngår du den: Bruk pris = VEK ÷ (1 − DG), og sjekk svaret: (pris − VEK) ÷ pris skal bli DG.

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Pris inkl. mva fra DG

Feilen: Du stopper ved prisen uten mva når oppgaven spør etter utsalgsprisen med mva.

Hvorfor det blir feil: Kunden betaler prisen med mva, og det er den som er utsalgsprisen. Prisen du får fra dekningsgraden, er uten mva.

Slik unngår du den: Les hva det spørres om. Spør oppgaven etter pris inkludert mva, gang prisen fra VEK ÷ (1 − DG) med 1,25 til slutt.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Pris fra fortjenesteprosent

Feilen: Du legger prosenten på selvkosten og regner selvkost × (1 + prosent).

Hvorfor det blir feil: Fortjenesteprosenten er en andel av prisen. Et påslag på selvkosten gir en fortjeneste som er mindre enn den prosenten av prisen.

Slik unngår du den: Se hva prosenten er regnet av. Av prisen: selvkost ÷ (1 − prosent). Av selvkosten: selvkost × (1 + påslag).

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Pris fra fortjenestepåslag

Feilen: Du deler selvkosten på (1 − påslag), som om påslaget var en andel av prisen.

Hvorfor det blir feil: Påslaget er regnet av selvkosten. Deler du på (1 − påslag), behandler du det som en andel av prisen, og prisen blir for høy.

Slik unngår du den: Gang selvkosten med (1 + påslag). Deling, selvkost ÷ (1 − prosent), hører til når prosenten er regnet av prisen.

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Bruttofortjeneste-% og avanse-%

Feilen: Du deler på salget når oppgaven spør etter avanse, eller på vareforbruket når den spør etter bruttofortjeneste.

Hvorfor det blir feil: Telleren er den samme, salg minus vareforbruk, men nevneren er ulik. Avansen måles mot vareforbruket og bruttofortjenesten mot salget.

Slik unngår du den: Husk at avanse er påslaget på varene (del på vareforbruket), mens bruttofortjeneste er en andel av salget (del på salget).

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

DB og DG fra enhetskalkyle

Feilen: Du trekker også de faste kostnadene fra prisen, og ender på fortjenesten.

Hvorfor det blir feil: Dekningsbidraget er det som blir igjen til å dekke de faste kostnadene og gi overskudd. Trekker du fra de faste også, får du fortjenesten per enhet.

Slik unngår du den: Plukk ut bare de variable linjene i kalkylen, også den i salgsavdelingen, og trekk dem fra prisen.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Tilleggskalkyle med to avdelinger

Feilen: Du tar bare med de indirekte variable tilleggene når du regner tilvirkningskost, og glemmer de faste.

Hvorfor det blir feil: Tilvirkningskost er alt det koster å lage produktet, også de faste indirekte kostnadene som er fordelt på det. Uten dem blir både tilvirkningskost og selvkost for lave.

Slik unngår du den: Lag en linje for hvert tillegg i hver avdeling, både variable og faste, og legg alle sammen med direkte material og direkte lønn.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Modul 7: Kortsiktige beslutningsproblemer

Nullpunkt i enheter og kroner

Feilen: Du ganger de faste kostnadene med dekningsgraden i stedet for å dele.

Hvorfor det blir feil: Hver salgskrone gir DG kroner i dekningsbidrag. For at bidraget skal bli like stort som de faste kostnadene, må salget være FK ÷ DG, som er større enn FK.

Slik unngår du den: Del på DG, og sjekk svaret: nullpunktet i kroner ganget med DG skal gi de faste kostnadene.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Nullpunkt fra selvkostkalkyle

Feilen: Du deler på fortjenesten per enhet i stedet for dekningsbidraget.

Hvorfor det blir feil: Fortjenesten er det som blir igjen etter at også de faste kostnadene er trukket fra. Nullpunktet er antallet som trengs for å dekke de faste kostnadene, så de kan ikke trekkes fra én gang til.

Slik unngår du den: Regn DB = pris − alle variable kostnader per enhet, og del de totale faste kostnadene på det.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Sikkerhetsmargin og sikkerhetsgrad

Feilen: Du trekker de faste kostnadene fra salget i stedet for nullpunktsomsetningen.

Hvorfor det blir feil: Sikkerhetsmarginen er avstanden ned til nullpunktet, målt i salg. De faste kostnadene er ikke et salgstall, så de må først gjøres om til nullpunkt: FK ÷ DG.

Slik unngår du den: Finn nullpunktet først, og regn så sikkerhetsmargin = budsjettert salg − nullpunkt.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Nødvendig salg for målsatt resultat

Feilen: Du deler bare de faste kostnadene på DG og legger resultatet til etterpå.

Hvorfor det blir feil: Resultatet må også tjenes inn gjennom dekningsbidrag, og hver salgskrone gir bare DG kroner i bidrag. Derfor skal også resultatet deles på DG.

Slik unngår du den: Legg sammen faste kostnader og ønsket resultat først, og del summen på DG, eller på DB per enhet for antall enheter.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Resultat ved et gitt salg

Feilen: Du ganger de faste kostnadene per enhet med solgt mengde i stedet for normal produksjon.

Hvorfor det blir feil: De faste kostnadene per enhet i kalkylen er regnet ut ved normal produksjon. Totalt er de et fast beløp som ikke krymper eller vokser med salget.

Slik unngår du den: Finn totale faste kostnader = faste per enhet × normal produksjon først, og trekk dette beløpet fra DB × solgt mengde.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Nullpunkt fra totale tall

Feilen: Du bruker de totale kostnadene som om alt var faste kostnader.

Hvorfor det blir feil: De totale kostnadene er både faste og variable. Bare de faste skal dekkes av dekningsbidraget før bedriften går i null.

Slik unngår du den: Finn resultatet (salg − totale kostnader) og samlet DB (salg × DG). Da er FK = samlet DB − resultat.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Spesialordre

Feilen: Du sammenligner ordreprisen med selvkosten, med de faste kostnadene, og takker nei til en lønnsom ordre.

Hvorfor det blir feil: De faste kostnadene blir de samme om ordren tas eller ikke. Alt ordren gir utover de ekstra kostnadene, er en ren gevinst så lenge det er ledig kapasitet.

Slik unngår du den: Ta bare med kostnader som endres av ordren: ordrens DB = (ordrepris − relevante kostnader per enhet) × antall.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Produsere selv eller kjøpe

Feilen: Du regner bare de variable kostnadene ved å lage selv, og glemmer maskinleien eller andre ekstra faste kostnader.

Hvorfor det blir feil: Maskinleien kommer bare hvis bedriften lager selv, så den skiller de to valgene. Uten den ser egenproduksjon billigere ut enn den er.

Slik unngår du den: Spør for hver kostnad om den forsvinner hvis bedriften kjøper. Ja betyr relevant. Nei, som lokaler og ledelse, betyr at den holdes utenfor.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Markedskampanje med rabatt

Feilen: Du svarer med nødvendig salg totalt når oppgaven spør hvor mange flere enheter som må selges, eller omvendt.

Hvorfor det blir feil: Formelen gir hvor mye som må selges i alt. Økningen er forskjellen mellom det og det bedriften selger i dag.

Slik unngår du den: Les spørsmålet nøye: «hvor mange flere» er økningen, altså nødvendig salg minus dagens salg.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Knapp faktor (flaskehals)

Feilen: Du velger produktet med høyest dekningsbidrag per enhet.

Hvorfor det blir feil: Når maskintiden er det som mangler, er det den du må få mest ut av. Et produkt med høyt DB per enhet kan bruke så mye maskintid at det gir mindre per minutt.

Slik unngår du den: Regn DB per minutt (eller per time) for hvert produkt, og lag først det med høyest tall.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Modul 8: Finans og investeringsanalyse

Sluttverdi med rentes rente

Feilen: Du legger til det samme rentebeløpet hvert år og regner beløp × (1 + r × n).

Hvorfor det blir feil: Rentene legges til kontoen og gir selv rente året etter. Med enkel rente går du glipp av rentene på rentene, og sluttverdien blir for lav.

Slik unngår du den: Opphøy vekstfaktoren i antall år: beløp × (1 + r)n. Sjekk at n er antall år beløpet står.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Nåverdi av ett beløp

Feilen: Du ganger med (1 + r)n i stedet for å dele.

Hvorfor det blir feil: Å gange flytter beløpet fram i tid og gir sluttverdien. Nåverdien skal flytte det tilbake til i dag, og da må du dele.

Slik unngår du den: Spør om beløpet skal fram eller tilbake i tid: fram betyr gange, tilbake betyr dele på (1 + r)n. Nåverdien skal være mindre enn beløpet.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Rente og antall år

Feilen: Du deler den samlede veksten likt på årene, som om rentene ikke ga renter.

Hvorfor det blir feil: Med rentes rente vokser beløpet med en faktor hvert år, ikke med et fast beløp. Da trengs logaritmer for å finne antall år, og n-te rot for å finne renten.

Slik unngår du den: Skriv (1 + r)n = sluttverdi ÷ innskudd, og løs med ln for n eller med n-te rot for r.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Annuiteter: sluttverdi, nåverdi og evig

Feilen: Du ganger det årlige beløpet med renten i stedet for å dele, når du finner nåverdien av en evig annuitet.

Hvorfor det blir feil: Nåverdien av en evig annuitet er beløpet du må ha i dag for at renten alene skal gi det årlige beløpet. Det er beløp ÷ r, som er mye mer enn ett års beløp.

Slik unngår du den: Del på renten, og sjekk svaret: nåverdien ganget med renten skal gi det årlige beløpet.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Annuitetslån

Feilen: Du svarer med hele terminbeløpet når oppgaven spør etter rentene eller avdraget.

Hvorfor det blir feil: Terminbeløpet er summen av renter og avdrag. Rentene er restgjelden ved årets start ganget med renten, og resten av terminbeløpet er avdrag.

Slik unngår du den: Del terminbeløpet i to: renter = restgjeld × r og avdrag = terminbeløp − renter. Svar med den delen det spørres om.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Netto nåverdi

Feilen: Du legger sammen kontantstrømmene uten å diskontere dem.

Hvorfor det blir feil: En krone om tre år er mindre verdt enn en krone i dag, fordi pengene kunne ha gitt avkastning i mellomtiden. Uten diskontering ser prosjektet bedre ut enn det er.

Slik unngår du den: Del hver kontantstrøm på (1 + r)år for sitt eget år, legg sammen, og trekk fra investeringen.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Tilbakebetalingstid

Feilen: Du deler den årlige kontantstrømmen på investeringen.

Hvorfor det blir feil: Spørsmålet er hvor mange årlige beløp som trengs for å dekke investeringen. Da må investeringen stå i telleren, og svaret blir et antall år.

Slik unngår du den: Regn investering ÷ årlig kontantstrøm, og sjekk at antall år × årlig kontantstrøm gir investeringen.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Internrente

Feilen: Du regner det samlede overskuddet i prosent av investeringen og deler likt på årene.

Hvorfor det blir feil: Et slikt gjennomsnitt tar ikke hensyn til når pengene kommer. Penger tidlig er mer verdt enn penger sent, og internrenten tar med det.

Slik unngår du den: Sett opp NNV med den ukjente renten, og finn renten som gir NNV = 0 med IRR på kalkulatoren eller ved å prøve to renter.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Effektiv rente

Feilen: Du ganger månedsrenten med 12 i stedet for å regne med rentes rente.

Hvorfor det blir feil: Renten som legges til hver måned, gir selv rente resten av året. Ganger du bare med 12, får du den nominelle renten, som er lavere enn den effektive.

Slik unngår du den: Opphøy vekstfaktoren per termin i antall terminer: (1 + månedsrente)12 − 1.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Kontantstrøm etter skatt

Feilen: Du regner skatt av innbetalinger minus utbetalinger uten å trekke fra avskrivningene.

Hvorfor det blir feil: Avskrivningene er en kostnad i regnskapet og gjør det skattepliktige resultatet lavere. Glemmer du dem, blir skatten for høy og kontantstrømmen for lav.

Slik unngår du den: Regn resultat før skatt = innbetalinger − utbetalinger − avskrivninger, trekk fra skatten, og legg avskrivningene til igjen.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Månedlig sparing med nominell rente

Feilen: Du regner med årsrenten og antall år, selv om beløpene settes inn og renten legges til hver måned.

Hvorfor det blir feil: Med månedlige innskudd og renteberegning hver måned er terminen én måned. Da må både renten og antall terminer være per måned.

Slik unngår du den: Gjør om til måneder før du regner: i = nominell rente ÷ 12 og n = 12 × antall år.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Minste kontantstrøm for lønnsomhet

Feilen: Du legger det som mangler i nåverdi, rett til kontantstrømmen i år t.

Hvorfor det blir feil: Det som mangler, er regnet i dagens kroner. En kontantstrøm i år t diskonteres, så den må være (1 + r)t ganger så stor for å dekke det samme.

Slik unngår du den: Gang det som mangler med (1 + r)t før du legger det til kontantstrømmen i år t.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Ulik avkastning hvert år

Feilen: Du legger sammen prosentene for årene og regner som om summen gjaldt hele perioden.

Hvorfor det blir feil: Hvert år regnes avkastningen av beløpet du har ved starten av det året, ikke av startbeløpet. Prosentene kan derfor ikke legges sammen.

Slik unngår du den: Gang beløpet med én vekstfaktor per år: beløp × (1 + r1) × (1 + r2) × (1 + r3).

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Sparing i to faser

Feilen: Du regner de to fasene hver for seg og legger dem sammen uten at sparingen fra første fase får rente i andre fase.

Hvorfor det blir feil: Pengene fra første fase står fortsatt i banken mens du sparer videre, og får rente helt fram til siste innskudd.

Slik unngår du den: Bruk lagene: første beløp spart alle årene, pluss økningen spart de siste årene. Da får alle innskuddene rente i riktig antall år.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Valg mellom to prosjekter

Feilen: Du legger forskjellen i netto nåverdi rett til kontantstrømmen i år t.

Hvorfor det blir feil: Forskjellen i NNV er regnet i dagens kroner. En kontantstrøm i år t diskonteres, så den må være (1 + r)t ganger så stor for å tette gapet.

Slik unngår du den: Finn forskjellen i NNV, og gang den med (1 + r)t før du sier hvor mye kontantstrømmen i år t må øke.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Modul 9: Kontantstrøm til totalkapitalen

Endring i arbeidskapital fra balansen

Feilen: Du legger økningen i kortsiktig gjeld sammen med økningen i varelager og kundefordringer.

Hvorfor det blir feil: Arbeidskapital er omløpsmidler minus kortsiktig gjeld. Når gjelden øker, finansierer leverandørene mer av lageret, og arbeidskapitalen går ned.

Slik unngår du den: Skriv endringen som varelager + kundefordringer − kortsiktig gjeld, med fortegn på hver endring.

Feilen: Du svarer med endringen i arbeidskapital når oppgaven spør etter kontantstrømmen, eller omvendt.

Hvorfor det blir feil: Økt arbeidskapital binder penger, så den er en utbetaling. Kontantstrømmen har motsatt fortegn av endringen.

Slik unngår du den: Finn endringen først, og snu fortegnet når spørsmålet gjelder kontantstrømmen.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Arbeidskapitalbehov av neste års salg

Feilen: Du regner behovet ved utgangen av år t av salget i år t.

Hvorfor det blir feil: Lager og kundefordringer må være på plass før salget skjer. Behovet ved utgangen av et år skal derfor dekke salget året etter.

Slik unngår du den: Bruk salget i år t + 1 for behovet ved utgangen av år t, og sett behovet til 0 det siste året.

Feilen: Du glemmer arbeidskapitalen det siste året.

Hvorfor det blir feil: Når prosjektet er slutt, trengs ikke lager og kundefordringer lenger. Pengene som var bundet, kommer tilbake.

Slik unngår du den: Legg til hele behovet fra året før som en innbetaling det siste året.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Kontantstrøm til totalkapitalen for ett år

Feilen: Du trekker fra renter eller avdrag på lånet.

Hvorfor det blir feil: Kontantstrømmen til totalkapitalen viser hva prosjektet gir, uansett finansiering. Lånerenten ligger i avkastningskravet, så den ville blitt trukket fra to ganger.

Slik unngår du den: Hopp over lån, renter og avdrag. Regn skatt av driftsresultatet, og legg avskrivningene til igjen.

Feilen: Du trekker avskrivningene fra før skatt, men legger dem ikke til igjen etterpå.

Hvorfor det blir feil: Avskrivningene er en kostnad i regnskapet, men ingen utbetaling. De trekkes bare fra for å finne skatten.

Slik unngår du den: Regn driftsresultat etter skatt, og legg avskrivningene til igjen før du trekker fra økningen i arbeidskapital.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Budsjett for kontantstrøm til totalkapitalen

Feilen: Du regner arbeidskapitalen av samme års salg i stedet for neste års.

Hvorfor det blir feil: Behovet ved utgangen av år t skal dekke salget i år t + 1. Da binder år 0 arbeidskapitalen for år 1, og hvert år etter binder bare endringen.

Slik unngår du den: Sett opp en rad med behovet ved utgangen av hvert år, av salget året etter, og 0 i siste år. Kontantstrømmen er minus endringen i den raden.

Feilen: Du trekker restverdien fra investeringen før du regner saldoavskrivningen.

Hvorfor det blir feil: Saldoavskrivning regnes av hele investeringen. Restverdien er bare saldoen som er igjen etter siste år.

Slik unngår du den: Avskriv hele investeringen med satsen hvert år. Saldoen etter siste år er restverdien, og den skattlegges ikke.

Feilen: Du glemmer at arbeidskapitalen kommer tilbake det siste året.

Hvorfor det blir feil: Når prosjektet er slutt, trengs ikke lager og kundefordringer lenger, så det som var bundet, frigjøres.

Slik unngår du den: Legg til behovet fra utgangen av nest siste år i kontantstrømmen det siste året, sammen med restverdien.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Øv med fellefangstModul 1 er gratis

Formelark: alle formlene i BØK3430

Fellefri er ikke tilknyttet BI. Oppgavene er laget av Fellefri med egne tall, ikke hentet fra eksamener. Fellene er laget av Fellefri ut fra feil som er lette å gjøre i hver oppgavetype. Siden sier ikke hvor ofte hver feil skjer, bare at Fellefri kjenner den igjen og forklarer den.