Matematikk 2P-Y · Formelark
Formelark for Matematikk 2P-Y
Alle de 24 formlene du øver på i Matematikk 2P-Y, samlet modul for modul. Hver formel har en linje om når du bruker den, og en lenke til et eksempel regnet ut og den typiske fella.
Ryddig på A4, uten meny og knapper
Modul 1: Prosent og vekstfaktor
Prosent, del og det hele
p % av T = T · p ÷ 100
Hvor mange prosent = delen ÷ det hele · 100
Det hele = delen ÷ (p ÷ 100)
Alle unntatt p %: det hele = resten ÷ (1 − p ÷ 100)
Brukes når du skal finne en prosentdel, hvor mange prosent en del er, eller det hele når du bare kjenner en del.
Prosent og prosentpoeng
Prosentpoeng = nytt prosenttall − gammelt prosenttall
Prosentvis endring = endringen ÷ det du startet med · 100
Fra 4 % til 5 %: 1 prosentpoeng, men 25 % økning
Brukes når et prosenttall som en rente, en andel eller en oppslutning endres, og du skal finne endringen eller det nye prosenttallet.
Vekstfaktor og prosentvis endring
Vekstfaktor = 1 + p ÷ 100 (opp) eller 1 − p ÷ 100 (ned)
Ny verdi = gammel verdi · vekstfaktor
Gammel verdi = ny verdi ÷ vekstfaktor
Prosentvis endring = (ny − gammel) ÷ gammel · 100
Brukes når noe øker eller synker med en prosent, og du skal finne den nye verdien, verdien før endringen eller hvor mange prosent det endret seg.
Vekst og nedgang over flere perioder
Etter n perioder: startverdi · vekstfaktorn
Samlet endring i prosent = (vekstfaktorn − 1) · 100
Under halvparten: gang med vekstfaktoren til verdien er under halvparten av startverdien, og tell gangene
Brukes når noe vokser eller synker med samme prosent hver periode, og du skal finne verdien etter flere perioder, den samlede endringen eller når en grense passeres.
Modul 2: Potenser, røtter og standardform
Potenser og potensregler
am · an = am + n
am ÷ an = am − n
(am)n = am · n
a−n = 1 ÷ an
a0 = 1
Brukes når du skal regne ut eller forenkle potenser med samme grunntall, også med negative eksponenter, uten kalkulator.
Tall på standardform
Standardform: a · 10n med 1 ≤ a < 10
n = antall plasser kommaet flyttes (stort tall +, tall under 1 −)
Gange: gang tallene foran og legg sammen eksponentene, så juster til 1 ≤ a < 10
Dele: del tallene foran og trekk fra eksponentene
Brukes når du skal skrive svært store eller svært små tall kort, eller gange og dele slike tall uten kalkulator.
Kvadratrot og kubikkrot
Kvadratrot: √a ganget med seg selv er a
Kubikkrot: ∛a ganget med seg selv tre ganger er a
Roten av en sum: √(9 + 16) = √25 = 5, men √9 + √16 = 7
Kvadrat: side = √areal
Kube: kant = ∛volum
Brukes når du skal regne ut kvadratrøtter og kubikkrøtter uten kalkulator, eller finne siden i et kvadrat eller kanten i en kube.
Store tall og enheter
1 m = 1 000 mm, 1 km = 1 000 m, 1 tonn = 1 000 000 g
Per innbygger = beløp ÷ antall innbyggere
Antall som får plass = plassen ÷ størrelsen til én
10m ÷ 10n = 10m − n
Brukes når du skal regne med svært store tall fra samfunn og arbeidsliv, som mynter, kroner per innbygger eller datalagring, og gjøre om enheter.
Modul 3: Proporsjonalitet, mønstre og formler
Proporsjonale størrelser
Proporsjonal: y = k · x, der k = y ÷ x er verdien per enhet
Finn verdien per enhet først, så gang
Pris per liter = pris ÷ antall liter (ml ÷ 1 000 = liter)
Brukes når pris, mengde eller tid øker i samme forhold, og du skal finne verdien per enhet eller verdien for en annen mengde.
Omvendt proporsjonale størrelser
Omvendt proporsjonal: x · y = k er konstant
y = k ÷ x
Pris per person = samlet utgift ÷ antall personer
Arbeidsmengde = antall arbeidere · tid
Brukes når den ene størrelsen blir mindre når den andre blir større, som pris per person og antall personer, eller tid og antall arbeidere.
Mønstre og figurtall
Figur n: an + b når mønsteret øker like mye hver gang
Tallet a er økningen fra figur til figur
b = antallet i figur 1 − a
Figur n = T gir n = (T − b) ÷ a
Ramme rundt n · n fliser: 4n + 4
Brukes når fliser, fyrstikker eller plasser rundt bord øker like mye fra figur til figur, og du skal finne formelen, et antall eller figurnummeret.
Formler med variable størrelser
Sett inn tallene for bokstavene
Gange og dele før pluss og minus
Fast pris og timepris: P = fast + (pris · t)
Antall timer: t = (P − fast) ÷ pris
Fahrenheit: F = 1,8C + 32
Nok til alt: rund opp til hele
Brukes når en pris eller et antall er gitt med en formel med faste og variable størrelser, og du skal regne ut verdien eller finne en av størrelsene.
Modul 4: Funksjoner og modeller
Lineære modeller
Lineær modell: f(x) = ax + b
Stigningstallet: a = (y₂ − y₁) ÷ (x₂ − x₁), endringen per enhet
Konstantleddet: b = y − (a · x) for et punkt (x, y)
Når f(x) = m: x = (m − b) ÷ a
Brukes når noe øker eller synker like mye per enhet, som en strømregning eller olje i en tank, og du skal lage modellen eller bruke den.
Når er to tilbud like?
Regn ut begge tilbudene
Like dyre: fast A + (pris A · x) = fast B + (pris B · x)
Løs for x: x = (fast B − fast A) ÷ (pris A − pris B)
Spart = dyreste pris − billigste pris
Brukes når du skal sammenligne to tilbud med fast pris og pris per dag, time eller GB, og finne når de koster like mye eller hva du sparer.
Eksponentielle modeller
f(x) = c · ax: c er startverdien, a er vekstfaktoren
Prosent per år = (a − 1) · 100, nedgang (1 − a) · 100
Vekstfaktor fra ett år til det neste = ny ÷ gammel
Første hele år under en grense: regn ut f(1), f(2), f(3) og så videre, eller les av grafen
Brukes når noe vokser eller synker med samme prosent hvert år, og du skal tolke modellen, regne ut en verdi eller finne når en grense passeres.
Gjennomsnittlig endring
Gjennomsnittlig endring = (f(x₂) − f(x₁)) ÷ (x₂ − x₁)
Svaret er i enheter per år, ikke i prosent
Negativ når verdien går ned
Brukes når du kjenner to verdier fra en tabell, en graf eller en modell, og skal finne hvor mye de i snitt har endret seg per år.
Modul 5: Statistikk
Gjennomsnitt, median og typetall
Gjennomsnitt = summen ÷ antallet
Median: sorter, ta tallet i midten (snittet av de to midterste ved partall)
Typetall: verdien som forekommer flest ganger
Når én verdi kommer til: ny verdi = ny sum − gammel sum
Brukes når du skal beskrive et datamateriale med én typisk verdi, eller finne en ny verdi når gjennomsnittet endres.
Variasjonsbredde, kvartilbredde og standardavvik
Variasjonsbredde = største − minste
Kvartilbredde = øvre kvartil − nedre kvartil, medianene i hver halvdel av de sorterte tallene
Standardavvik = √(summen av (verdi − gjennomsnitt)² ÷ n)
Brukes når du skal måle hvor spredt tallene i et datamateriale er, med variasjonsbredde, kvartilbredde eller standardavvik.
Gruppert datamateriale
Klassemidtpunkt = (nedre + øvre grense) ÷ 2
Gjennomsnitt ≈ summen av midtpunkt · antall ÷ totalt antall
Medianklassen: klassen der verdi nummer (n + 1) ÷ 2 ligger
Andel = antall ÷ totalt antall · 100
Brukes når dataene er samlet i klasser som [20, 30⟩, og du skal finne gjennomsnittet, medianklassen, et antall eller en andel.
Frekvens og kumulativ frekvens
Frekvens = antallet med en verdi
Relativ frekvens = frekvens ÷ totalt antall · 100
Kumulativ frekvens = antallet med verdien eller lavere
Kumulativ relativ frekvens = kumulativ frekvens ÷ totalt antall · 100
Brukes når du skal sette opp eller lese en frekvenstabell, og finne andelen for én verdi eller for alle verdier opp til en grense.
Modul 6: Matematikk i arbeidsliv og samfunn
Lønn, overtid og trekk
Lønn = timelønn · timer
Overtid per time = timelønn · (1 + tillegg ÷ 100)
Tillegg bare for timene som gir tillegg
Utbetalt = brutto · (1 − trekk ÷ 100)
Feriepenger = 10,2 % av lønna året før
Brukes når du skal regne ut bruttolønn med overtid eller kveldstillegg, utbetalt lønn etter skattetrekk, eller feriepenger.
Budsjett og sparing
Igjen = inntekter − utgifter
Andel = posten ÷ inntekten · 100
Måneder å spare = mål ÷ beløp per måned, rundet opp til hele
Brukes når du skal sette opp eller lese et budsjett, finne hva som er igjen eller hvor stor andel en post er, eller hvor lenge du må spare.
Per innbygger og per 1 000
Per innbygger = beløp ÷ antall innbyggere, og 1 million = 1 000 000
Per 1 000 = antall ÷ innbyggere · 1 000
Antall = rate per 1 000 · innbyggere ÷ 1 000
Brukes når tall fra media eller kommuner skal sammenlignes eller regnes om, per innbygger, per 1 000 innbyggere eller i millioner kroner.
Premisser: hva skjer hvis noe endres?
Regn ut med den gamle og den nye forutsetningen hver for seg
Ny inntekt = ny pris · nytt salg
Økning = endringen · antallet den gjelder
100 øre = 1 krone
Gå i null: faste kostnader ÷ (pris − kostnad per stykk), rundet opp
Brukes når en pris, et salg eller en annen forutsetning endres, og du skal finne hva det betyr for inntekten, prisen eller hvor mye som må selges.
Øv på formlene med nye tallModul 1 er gratis
Typiske feil i Matematikk 2P-Y, og hvordan du unngår dem
Oppgavene er laget av Fellefri etter læreplanen i Matematikk 2P-Y, med egne tall. Fellefri er ikke tilknyttet Utdanningsdirektoratet. Formlene og forklaringene er Fellefris egne, skrevet slik oppgavene i Fellefri regnes. Dette er ikke et offisielt formelark, så sjekk hvilke hjelpemidler du har på eksamen.
Formelark fra Fellefri: fellefri.no/fag/2py/formler