Her er fellene Fellefri kjenner igjen i Matematikk 2P-Y, modul for modul: 135 i alt, fordelt på 24 ferdigheter. For hver ferdighet forklarer vi den typiske fella: hva som går galt, hvorfor det blir feil, og hvordan du unngår den. Svarer du slik i appen, får du vite det med en gang.
Feilen: Renta på et billån er 5 %, og banken setter den opp med 0,5 prosentpoeng. Du regner 5 · 1,005 og svarer 5,025 %.
Hvorfor det blir feil: Prosentpoeng legges rett til prosenttallet. 0,5 prosentpoeng betyr at renta blir 5 + 0,5 = 5,5 %, ikke at den øker med 0,5 % av seg selv.
Slik unngår du den: Står det prosentpoeng, legger du til eller trekker fra tallet direkte. Bare når det står prosent, ganger du med en vekstfaktor.
Feilen: Et parti går fram fra 8 % til 11 % av stemmene, og du svarer at oppslutningen har økt med 3 %.
Hvorfor det blir feil: 3 er differansen mellom prosenttallene, altså 3 prosentpoeng. Økningen i prosent måles mot de 8 % partiet startet med.
Slik unngår du den: Del differansen på det du startet med og gang med 100: 3 ÷ 8 · 100 = 37,5 %. Svar med prosentpoeng bare når oppgaven spør etter det.
Fellefri kjenner også igjen:
Svarte med den nye prosentandelen, ikke endringen
Svarte med endringen, ikke den nye verdien
Delte på den nye verdien (del på den opprinnelige verdien)
Feilen: En drill koster 1 344 kr etter 20 % rabatt. Du legger 20 % til 1 344 kr og svarer at den kostet 1 612,80 kr før.
Hvorfor det blir feil: Rabatten ble regnet av den gamle prisen, som er høyere enn 1 344 kr. 20 % av 1 344 kr er derfor mindre enn rabatten egentlig var.
Slik unngår du den: Skriv ny pris = gammel pris · 0,8, og del: 1 344 ÷ 0,8 = 1 680 kr. Sjekk: 20 % av 1 680 er 336, og 1 680 − 336 = 1 344.
Fellefri kjenner også igjen:
Fortegnsfeil
Brukte prosenten i stedet for vekstfaktoren (1 + p/100)
Trakk fra eller la til prosenttallet som kroner
Svarte med endringen i kroner, ikke i prosent
Delte på den nye verdien (del på den opprinnelige verdien)
Feilen: Utslippet skal ned 10 % per år, og du svarer at det første gang er under halvparten etter 6 år.
Hvorfor det blir feil: 0,96 ≈ 0,531, så etter 6 år er det fortsatt 53 % igjen. Først etter 7 år er utslippet under halvparten: 0,97 ≈ 0,478.
Slik unngår du den: Regn ut vekstfaktoren opphøyd i året du har funnet og i året før. Svaret er det første hele året der tallet er under 0,5, og et program med while-løkke teller på samme måte.
Feilen: Du ganger prosenten med antall år og sier at 10 % nedgang per år gir halvparten etter 5 år.
Hvorfor det blir feil: Hvert år er nedgangen 10 % av det som er igjen, og det blir mindre og mindre. Etter 5 år er 0,95 ≈ 0,59, altså 59 % igjen.
Slik unngår du den: Gang med vekstfaktoren én gang for hvert år, eller opphøy den i antall år, i stedet for å legge sammen prosentene.
Fellefri kjenner også igjen:
Regnet bare én periode (gang med vekstfaktoren én gang for hver periode)
Regnet resten (100 % minus prosenten) i stedet for prosenten
Ganget vekstfaktoren med antall år (den skal opphøyes i antall år)
Svarte med vekstfaktoren, ikke prosenten (1,2 betyr 20 % økning)
Feilen: Du regner 2−3 som −8, som om minus i eksponenten gjorde tallet negativt.
Hvorfor det blir feil: En negativ eksponent betyr at du deler: 2−3 = 1 ÷ 23 = 1 ÷ 8. Svaret er et lite positivt tall, ikke et negativt.
Slik unngår du den: Skriv potensen som 1 delt på potensen med positiv eksponent, og regn ut: 1 ÷ 8 = 0,125.
Feilen: Du ganger eksponentene og skriver 102 · 103 som 106.
Hvorfor det blir feil: 102 · 103 er (10 · 10) · (10 · 10 · 10), altså fem tiere ganget sammen. Derfor skal eksponentene legges sammen: 102 + 3 = 105.
Slik unngår du den: Legg sammen eksponentene når du ganger, og trekk dem fra når du deler. Bare når en potens opphøyes i en ny eksponent, som (102)3, ganger du dem.
Fellefri kjenner også igjen:
Glemte at en negativ eksponent betyr 1 delt på potensen (2^(−3) = 1/2^3 = 0,125)
Feilen: Du teller nullene og skriver 48 000 000 som 4,8 · 106.
Hvorfor det blir feil: Eksponenten er hvor mange plasser kommaet flyttes, ikke hvor mange nuller tallet har. Fra 48 000 000 til 4,8 flyttes kommaet 7 plasser, fordi 8-tallet også er et siffer.
Slik unngår du den: Tell sifrene etter det første sifferet: i 48 000 000 er det 7 sifre etter 4-tallet, så 48 000 000 = 4,8 · 107.
Feilen: Du lar tallet foran være 10 eller større og svarer (4 · 105) · (5 · 103) = 20 · 108.
Hvorfor det blir feil: 20 · 108 har riktig verdi, men er ikke på standardform, fordi tallet foran skal være under 10. Da blir eksponenten én for liten.
Slik unngår du den: Skriv 20 = 2 · 10 og legg 1 til eksponenten: 20 · 108 = 2 · 109. Blir tallet foran under 1 når du deler, trekker du 1 fra eksponenten.
Fellefri kjenner også igjen:
Fortegnsfeil
Ganget grunntall og eksponent (2^5 er 2 · 2 · 2 · 2 · 2, ikke 2 · 5)
La sammen eksponentene der de skal trekkes fra (10^12 / 10^6 = 10^6)
Hvorfor det blir feil: Roten av hvert tall er 3 og 4, så summen er 7. To røtter kan ikke slås sammen til roten av summen.
Slik unngår du den: Ta roten av hvert tall for seg når det står √9 + √16. Står det √(9 + 16), regner du ut summen under rottegnet først.
Feilen: Du deler volumet på 3 og sier at en kubeformet eske på 1 000 cm³ har kanter på omtrent 333 cm.
Hvorfor det blir feil: Volumet av en kube er kant · kant · kant. Kanten er tallet som ganget med seg selv tre ganger gir 1 000, og det er 10, ikke en tredel av volumet.
Slik unngår du den: Ta kubikkroten: ∛1 000 = 10 cm. Sjekk ved å gange: 10 · 10 · 10 = 1 000.
Fellefri kjenner også igjen:
Delte på 2 i stedet for å ta kvadratroten (√36 = 6 fordi 6 · 6 = 36)
Tok kvadratroten, men volumet av en kube er kanten opphøyd i tredje (ta kubikkroten)
Delte arealet på 4 (siden i et kvadrat er kvadratroten av arealet)
Feilen: Du svarer 60 000 når oppgaven spør hvor mange meter høy en stabel med 40 000 mynter på 1,5 mm blir.
Hvorfor det blir feil: 40 000 · 1,5 = 60 000 er høyden i millimeter. En meter er 1 000 mm, så i meter er tallet tusen ganger mindre.
Slik unngår du den: Skriv enheten bak hvert tall mens du regner, og gjør om til slutt: 60 000 mm ÷ 1 000 = 60 m.
Feilen: Du deler størrelsen til én film på plassen på serveren og får et tall under 1 når oppgaven spør hvor mange filmer som får plass.
Hvorfor det blir feil: Svaret skal være et antall filmer, og det må være stort når serveren er mye større enn én film. Da må du dele plassen på størrelsen til én film.
Slik unngår du den: Del det store tallet på det lille: (3 · 1012) ÷ (6 · 108) = 5 000 filmer. Sjekk at svaret er rimelig før du svarer.
Fellefri kjenner også igjen:
Telte feil antall plasser (eksponenten er antall plasser kommaet flyttes)
La sammen eksponentene der de skal trekkes fra (10^12 / 10^6 = 10^6)
Tallet foran skal være fra 1 og under 10 (flytt kommaet og juster eksponenten)
Feilen: Du regner rammen rundt 13 · 13 hvite fliser som 4 · 13 = 52 grå fliser.
Hvorfor det blir feil: Hver av de fire sidene har 13 grå fliser, men rammen har også en grå flis i hvert hjørne. De fire hjørnene ligger utenfor sidene og kommer i tillegg.
Slik unngår du den: Bruk 4n + 4: 4 · 13 + 4 = 56. Sjekk formelen på figur 1, som har 8 grå fliser rundt den ene hvite.
Feilen: Figur 1 har 9 kvadrater og hver ny figur fem til, og du regner figur 18 som 9 · 18 = 162.
Hvorfor det blir feil: Å gange med figurnummeret betyr at mønsteret øker med 9 for hver figur, men det øker med 5. Figur 1 har 9 fordi 4 kvadrater kommer i tillegg til økningen.
Slik unngår du den: Finn økningen a og det faste tallet b først: 5n + 4. Sjekk formelen på figur 1 og figur 2, og regn så ut figur 18: 5 · 18 + 4 = 94.
Fellefri kjenner også igjen:
Glemte et ledd i ligningen
Telte ett steg for mye eller for lite (figur n har start + (n − 1) · økning)
Byttet om stigningstall og konstantledd
Skiftet ikke fortegn da leddet ble flyttet over likhetstegnet
Feilen: Du legger sammen 450 og 650 før du ganger, og regner en jobb på 5 timer som (450 + 650) · 5 = 5 500 kr.
Hvorfor det blir feil: Gange går foran pluss, så bare timeprisen skal ganges med antall timer. Oppmøtet betales én gang, uansett hvor lenge jobben varer.
Slik unngår du den: Regn ut gangestykket først, 650 · 5 = 3 250, og legg så til det faste beløpet: 3 250 + 450 = 3 700 kr.
Feilen: En jobb kostet 2 000 kr med 500 kr for utrykning og 750 kr per time. Du deler 2 000 på 750 og svarer 2,67 timer.
Hvorfor det blir feil: 500 kr av prisen er utrykningen, som ikke har noe med timene å gjøre. Bare resten, 1 500 kr, er betaling for timene.
Slik unngår du den: Trekk fra den faste prisen før du deler: (2 000 − 500) ÷ 750 = 2 timer. Sett svaret inn i formelen for å sjekke.
Fellefri kjenner også igjen:
Skiftet ikke fortegn da leddet ble flyttet over likhetstegnet
Rundet ned, men du trenger nok til alt (rund opp til hele)
Ganget der du skulle dele, eller omvendt (snu formelen riktig)
Feilen: Du regner en måned med 1 200 kWh som 1,2 · 1 200 = 1 440 kr og glemmer det faste beløpet på 59 kr.
Hvorfor det blir feil: Regningen er det faste beløpet pluss prisen per kWh ganget med forbruket. Uten b regner du bare ut den variable delen.
Slik unngår du den: Finn både a og b før du regner, og bruk hele modellen: f(1 200) = 1,2 · 1 200 + 59 = 1 499 kr.
Feilen: Du deler 1 139 kr på 900 kWh og ganger med 1 200, som om regningen var proporsjonal med forbruket.
Hvorfor det blir feil: Det faste beløpet betales uansett forbruk, så regningen delt på antall kWh er ikke prisen per kWh. Du får 1 518,67 kr i stedet for 1 499 kr.
Slik unngår du den: Bruk forskjellen mellom de to målingene for å finne a, og regn ut b etterpå. Bare når b = 0, er modellen proporsjonal.
Fellefri kjenner også igjen:
Skiftet ikke fortegn da leddet ble flyttet over likhetstegnet
Feilen: Du svarer med prisen hos det billigste firmaet når oppgaven spør hvor mange kroner du sparer.
Hvorfor det blir feil: Det du sparer, er forskjellen mellom de to prisene. Prisen hos det billigste firmaet er bare det du betaler.
Slik unngår du den: Regn ut prisen hos begge firmaene, og trekk den laveste fra den høyeste. Sjekk at den billigste prisen pluss det du sparer, blir den dyreste.
Feilen: Du flytter 250x uten å skifte fortegn og får 650x = 450 i stedet for 150x = 450.
Hvorfor det blir feil: Å flytte 250x til venstre side er det samme som å trekke 250x fra på begge sider. Da står det 400x − 250x, ikke 400x + 250x.
Slik unngår du den: Skriv hva du gjør på begge sider, for eksempel − 250x og − 300, og sjekk svaret ved å regne ut prisen hos begge firmaene.
Feilen: Du tar gjennomsnittet av de to snittene og regner den nye deltakeren som 2 · 37,7 − 37 = 38,4 år.
Hvorfor det blir feil: De 19 som var der fra før, teller 19 ganger i gjennomsnittet, mens den nye teller én gang. Skal snittet øke med 0,7 år, må den nye være mye eldre enn snittet.
Slik unngår du den: Regn med summene: 20 · 37,7 − 19 · 37 = 754 − 703 = 51 år. Sjekk at det nye snittet blir 754 ÷ 20 = 37,7.
Feilen: Du regner ut gjennomsnittet og svarer med det når oppgaven spør etter medianen.
Hvorfor det blir feil: Medianen og gjennomsnittet er to ulike mål. Medianen er tallet i midten når tallene står i rekkefølge, og påvirkes lite av noen få store eller små verdier.
Slik unngår du den: Sorter tallene fra minst til størst og finn det midterste. Ved et partall antall tar du gjennomsnittet av de to i midten.
Fellefri kjenner også igjen:
Svarte med summen i stedet for summen delt på antallet
Svarte med antallet (frekvensen) i stedet for verdien som forekommer flest ganger
Feilen: Du deler tallene i to halvdeler slik de står i oppgaven, uten å sortere dem først.
Hvorfor det blir feil: Kvartilene er medianene i den nederste og den øverste halvdelen av tallene i rekkefølge. I en usortert liste kan store og små tall havne i samme halvdel.
Slik unngår du den: Sorter alle tallene fra minst til størst, del listen på midten, og finn medianen i hver halvdel.
Feilen: Du bruker STDAV i regnearket når oppgaven sier at du skal dele på antall verdier n.
Hvorfor det blir feil: STDAV deler på n − 1, som brukes for et utvalg. Oppgaven ber om standardavviket for hele datamaterialet, og da deler du på n, så svaret blir litt mindre.
Slik unngår du den: Bruk STDAVP i regnearket, eller regn selv: ta kvadratroten av summen av de kvadrerte avvikene fra gjennomsnittet delt på n.
Fellefri kjenner også igjen:
Blandet varians og standardavvik (SD = √Var)
Regnet variasjonsbredden (største minus minste), ikke kvartilbredden (øvre minus nedre kvartil)
Svarte for den motsatte gruppen (de som ikke oppfyller kravet)
Svarte med medianen, ikke kvartilen (kvartilene er medianene i hver halvdel)
Variasjonsbredden er største minus minste verdi, ikke den største verdien
Feilen: Du velger klassen med flest oppdrag når oppgaven spør hvilken klasse medianen ligger i.
Hvorfor det blir feil: Klassen med flest er bare den vanligste klassen. Medianen er verdien i midten når alle er sortert, og den kan ligge i en annen klasse.
Slik unngår du den: Finn nummeret til den midterste, (n + 1) ÷ 2, og legg sammen antallene klasse for klasse til summen når dette nummeret.
Feilen: Du bruker den nedre grensen i hver klasse, for eksempel 30 000 kr for [30 000, 35 000⟩, når du regner ut gjennomsnittslønna.
Hvorfor det blir feil: Lønningene i klassen er spredt fra 30 000 til 35 000 kr. Bruker du den nedre grensen, regner du som om alle tjente minst mulig, og gjennomsnittet blir for lavt.
Slik unngår du den: Bruk klassemidtpunktet, (30 000 + 35 000) ÷ 2 = 32 500 kr, gang med antallet i klassen, og del summen på hele antallet.
Fellefri kjenner også igjen:
Relativ frekvens er antallet delt på totalen (i prosent: · 100), ikke antallet selv
Glemte frekvensen (hver verdi teller like mange ganger som antallet i tabellen)
Svarte for den motsatte gruppen (de som ikke oppfyller kravet)
Blandet relativ frekvens (andelen med akkurat denne verdien) og kumulativ frekvens (opp til og med verdien)
Kumulativ frekvens teller alle verdier opp til og med verdien (≤), ikke bare de under
Feilen: Du teller bare verdiene under 5 når oppgaven spør hvor mange prosent som er 5 eller mindre.
Hvorfor det blir feil: «5 eller mindre» betyr at de som har akkurat 5, også skal med. Teller du bare dem under, blir andelen for liten.
Slik unngår du den: Legg sammen frekvensene fra den minste verdien til og med verdien det spørres om, og del så på totalt antall.
Feilen: Du svarer med andelen som har verdien eller mindre, når oppgaven spør etter den relative frekvensen for akkurat én verdi.
Hvorfor det blir feil: Relativ frekvens gjelder bare dem som har akkurat den verdien. Kumulativ relativ frekvens tar med alle verdiene opp til og med den, og er et større tall.
Slik unngår du den: Se om spørsmålet sier «eller mindre» eller «opp til». Gjør det ikke det, teller du bare dem med akkurat verdien og deler på totalt antall.
Fellefri kjenner også igjen:
Relativ frekvens er antallet delt på totalen (i prosent: · 100), ikke antallet selv
Feilen: Med 260 kr i timen og 40 kr i kveldstillegg regner du alle de 130 timene som (260 + 40) · 130, når bare 30 av dem var kveldsvakter.
Hvorfor det blir feil: Tillegget gjelder bare timene som gir tillegg. Ganger du det med alle timene, får du betalt tillegg for 100 timer for mye.
Slik unngår du den: Regn den vanlige lønna for alle timene først, 260 · 130 = 33 800 kr, og legg til tillegget for kveldstimene: 40 · 30 = 1 200 kr. Til sammen blir det 35 000 kr.
Feilen: Du regner overtiden bare med tillegget, 240 · 0,5 per time, og glemmer selve timelønna.
Hvorfor det blir feil: Med 50 % tillegg får du hele timelønna og i tillegg halvparten av den, altså 150 % av timelønna for hver overtidstime.
Slik unngår du den: Gang timelønna med 1,5 for hver overtidstime: 240 · 1,5 = 360 kr per time. Med 100 % tillegg ganger du med 2.
Fellefri kjenner også igjen:
Glemte et ledd i ligningen
Svarte med skatten, ikke det som blir utbetalt
Regnet trekkene av nettoinntekten i stedet for bruttoinntekten
Glemte å dele på 100 (15 % av et tall er 0,15 ganger tallet)
Brukte prosenten i stedet for vekstfaktoren (1 + p/100)
Regnet overtiden med vanlig timelønn (glemte tillegget)
Feilen: Du runder 8,75 ned til 8 måneder når oppgaven spør hvor lenge det tar før lærlingen har nok.
Hvorfor det blir feil: Etter 8 måneder har hun 8 · 4 000 = 32 000 kr, og turen koster 35 000 kr. Hun har ikke nok før etter 9 måneder.
Slik unngår du den: Når noe skal være nok, runder du alltid opp til neste hele tall. Sjekk ved å gange: 9 · 4 000 = 36 000 kr, som er nok.
Feilen: Du deler husleia på summen av utgiftene når oppgaven spør hvor mange prosent av lønna etter skatt som går til husleie.
Hvorfor det blir feil: Andelen skal regnes av det oppgaven sier, her lønna etter skatt. Summen av utgiftene er et annet tall, så du får andelen av noe annet enn spørsmålet gjelder.
Slik unngår du den: Se etter ordet «av» i spørsmålet: prosent av lønna betyr husleie ÷ lønn · 100.
Fellefri kjenner også igjen:
Trakk inntektene fra utgiftene (overskudd = inntekter − utgifter)
Svarte med summen av utgiftene, ikke det som blir igjen
Delte det hele på delen (prosent = delen ÷ det hele · 100)
Feilen: Du sammenligner antallene og sier at kommune B, med 720 nye bedrifter, har flere enn A med 168, når oppgaven spør per 1 000 innbyggere.
Hvorfor det blir feil: B har 60 000 innbyggere og A bare 12 000, så B har flere av nesten alt. Per 1 000 innbyggere har A 168 ÷ 12 = 14 nye bedrifter og B 720 ÷ 60 = 12.
Slik unngår du den: Regn om til per 1 000 innbyggere for hver kommune før du sammenligner: del antallet på antall tusen innbyggere.
Feilen: Du regner 40 barnehageplasser per 1 000 innbyggere som 40 % og får 8 000 plasser i en kommune med 20 000 innbyggere.
Hvorfor det blir feil: Per 1 000 betyr for hver tusende innbygger, ikke for hver hundrede. 40 per 1 000 er 4 %, så svaret ditt blir ti ganger for stort.
Slik unngår du den: Del innbyggertallet på 1 000 og gang med raten: 20 000 ÷ 1 000 · 40 = 800 plasser.
Fellefri kjenner også igjen:
Snudde brøken
Brukte feil omregningsfaktor mellom enhetene
Glemte at beløpet er i millioner (1 million = 1 000 000)
Feilen: Du deler de faste kostnadene på salgsprisen og regner 45 000 ÷ 60 = 750 brød for å gå i null.
Hvorfor det blir feil: Hvert brød koster også 15 kr å lage. Bare 60 − 15 = 45 kr av prisen er igjen til de faste kostnadene, så det trengs flere brød.
Slik unngår du den: Del de faste kostnadene på det hver vare gir, pris minus kostnad per stykk: 45 000 ÷ 45 = 1 000 brød.
Feilen: En familie bruker 800 kWh i måneden, og strømprisen går fra 90 til 130 øre per kWh. Du svarer med hele den nye regningen når oppgaven spør hvor mye mer de betaler.
Hvorfor det blir feil: Spørsmålet gjelder forskjellen. Det faste beløpet er det samme før og etter, og bare prisøkningen på 40 øre per kWh gir mer å betale.
Slik unngår du den: Regn ut bare det som endres: 800 kWh · 0,40 kr = 320 kr mer per måned. Gjør om øre til kroner før du svarer.
Fellefri kjenner også igjen:
Glemte å gange med én av størrelsene (for eksempel både antall personer og antall døgn)
Rundet ned, men du trenger nok til alt (rund opp til hele)
Glemte å gjøre om øre til kroner (100 øre = 1 krone)
Glemte et ledd i ligningen
La sammen prosentene (gang vekstfaktorene i stedet)
Oppgavene er laget av Fellefri etter læreplanen i Matematikk 2P-Y, med egne tall. Fellefri er ikke tilknyttet Utdanningsdirektoratet. Fellene er laget av Fellefri ut fra feil som er lette å gjøre i hver oppgavetype. Siden sier ikke hvor ofte hver feil skjer, bare at Fellefri kjenner den igjen og forklarer den.