Matematikk 2P · Formelark
Formelark for Matematikk 2P
Alle de 24 formlene du øver på i Matematikk 2P, samlet modul for modul. Hver formel har en linje om når du bruker den, og en lenke til et eksempel regnet ut og den typiske fella.
Ryddig på A4, uten meny og knapper
Modul 1: Prosent og vekstfaktor
Vekstfaktor over flere perioder
Vekstfaktor = 1 + p ÷ 100 (opp) eller 1 − p ÷ 100 (ned)
Etter n perioder: startverdi · vekstfaktorn
Samlet prosent = (vekstfaktorn − 1) · 100
Program: range(n) kjører løkka n ganger
Brukes når noe endres med samme prosent i mange perioder, og du skal finne sluttverdien eller den samlede endringen.
Finne opprinnelig verdi (baklengs prosent)
Verdien før endringen = verdien nå ÷ vekstfaktor · n perioder bakover: verdien nå ÷ vekstfaktorn
Nedgang p %: del på (1 − p ÷ 100), ikke gang med (1 + p ÷ 100)
Brukes når du kjenner verdien etter en prosentvis endring og skal finne verdien før.
Gjennomsnittlig prosentvis endring per år
Samlet vekstfaktor = ny ÷ gammel (eller produktet av faktorene)
Per år: samlet vekstfaktor1 ÷ n
Prosent per år = (faktor per år − 1) · 100
Poeng per år = (indeks ny − indeks gammel) ÷ n
Brukes når noe har endret seg med ulike prosenter over flere år, og du skal finne den gjennomsnittlige prosenten per år.
Prosent og prosentpoeng
Prosentpoeng = nytt prosenttall − gammelt prosenttall
Prosentvis endring = endringen ÷ utgangspunktet · 100
Fra 5 % til 7 %: 2 prosentpoeng, men 40 % · p prosent av en andel: andel · p ÷ 100 prosentpoeng
Brukes når et prosenttall som en rente eller en oppslutning endrer seg, og du skal oppgi endringen riktig.
Modul 2: Indeks, kroneverdi og lønn
Prisindeks og prisstigning
Prisstigning i prosent = (indeks ny ÷ indeks gammel − 1) · 100
Pris i år 2 = pris i år 1 · indeks 2 ÷ indeks 1
Ny indeks = gammel indeks · vekstfaktor
Basisåret har indeks 100
Brukes når du skal finne prisstigningen mellom to år, eller regne en pris om fra ett år til et annet.
Kroneverdi
Kroneverdi = 100 ÷ konsumprisindeks (basisåret har 1)
Endring i kroneverdi i prosent = (kroneverdi ny ÷ kroneverdi gammel − 1) · 100
Beløp i nye kroner = beløp · indeks ny ÷ indeks gammel
Brukes når du skal finne hva en krone er verdt et år, eller hvor mye kroneverdien har endret seg.
Reallønn og nominell lønn
Reallønn = nominell lønn · 100 ÷ konsumprisindeks
Reallønnsvekst = (reallønn ny ÷ reallønn gammel − 1) · 100
Samme kjøpekraft om n år: lønn · (1 + prisstigning ÷ 100)n
Brukes når du skal sammenligne lønn fra ulike år og ta hensyn til at prisene har steget.
Brutto- og nettoinntekt
Netto = brutto − skatt − pensjon − faste trekk
Skatt og pensjon er prosent av brutto
Brutto = (netto + faste trekk) ÷ (1 − skatt ÷ 100 − pensjon ÷ 100)
Trekk i prosent = (brutto − netto) ÷ brutto · 100
Brukes når du skal regne fra brutto til netto, eller finne hvor stor del av lønnen som trekkes.
Modul 3: Likninger, likningssett og ulikheter
Likninger av første grad
Gang inn i parenteser først: a(x + b) = ax + ab
Samle x-leddene på én side og tallene på den andre, et ledd skifter fortegn når det flyttes
Del på tallet foran x til slutt
x ÷ a = k gir x = a · k
Brukes når du skal løse en likning med x i første potens, også med parenteser og brøker.
Likningssett med to ukjente
Innsettingsmetoden: finn x eller y fra én likning og sett inn i den andre · Addisjonsmetoden: gang likningene så en ukjent forsvinner når de legges sammen eller trekkes fra · Sjekk løsningen i begge likningene · Svar på den ukjente det spørres om
Brukes når to opplysninger gir to likninger med de samme to ukjente, for eksempel pris for voksne og for barn.
Ulikheter
Løses som en likning, men ulikhetstegnet snus ved ganging eller deling med et negativt tall · Løsningen er et område, for eksempel x < 2 · «Høyst» betyr ≤, og antall rundes ned til hele
Brukes når du skal finne alle verdier som oppfyller et krav, som «høyst» eller «minst» i en tekst.
Sette opp en likning fra tekst
La x være det du leter etter · Oversett hver opplysning til et ledd: «3 år eldre» er x + 3, «halvparten» er x ÷ 2, omkrets er 2 bredder + 2 lengder · Tre påfølgende tall: x + (x + 1) + (x + 2) · Sjekk svaret mot teksten
Brukes når en tekst beskriver en sammenheng mellom tall, mål eller priser, og du skal finne en ukjent.
Modul 4: Personlig økonomi
Sparing med rente
Beløp etter n år = innskudd · (1 + p ÷ 100)n
Rente til sammen = beløp − innskudd
Innskudd i dag = målbeløp ÷ vekstfaktorn
Rente per år = ((sluttbeløp ÷ innskudd)1 ÷ n − 1) · 100
Brukes når du skal finne hva et innskudd vokser til, hvor mye som må settes inn, eller hvilken rente som er brukt.
Serielån
Avdrag per termin = lån ÷ antall terminer (likt hver gang)
Rente i termin k = restlån · p ÷ 100, restlån = lån − (k − 1) · avdrag
Terminbeløp = avdrag + rente (synker)
Renter til sammen = p ÷ 100 · lån · (n + 1) ÷ 2
Brukes når et lån betales ned med like store avdrag, og du skal finne avdrag, rente eller terminbeløp.
Annuitetslån
Terminbeløp = lån · kn · (k − 1) ÷ (kn − 1), k = 1 + p ÷ 100 (likt hver termin)
Totalt innbetalt = n · terminbeløp
Renter til sammen = totalt innbetalt − lån
Månedlige terminer: p ÷ 12 og 12 · år terminer
Avdrag i termin 1 = terminbeløp − lån · p ÷ 100
Brukes når et lån betales med like store terminbeløp, og du skal finne terminbeløp, renter eller avdrag.
Kredittkort
Månedsrente = nominell årsrente ÷ 12
Effektiv årsrente = ((1 + månedsrente ÷ 100)12 − 1) · 100
Gjeld etter n måneder = beløp · (1 + månedsrente ÷ 100)n
Rentekostnad = gjeld − beløp
Fra effektiv rente: månedsrente = (1 + E ÷ 100)1 ÷ 12 − 1
Brukes når du skal regne ut hva en kredittkortgjeld vokser til, eller finne den effektive renten.
Modul 5: Statistikk
Gjennomsnitt, median og typetall
Gjennomsnitt = summen ÷ antallet
Median = tallet i midten når tallene er sortert (gjennomsnittet av de to midterste ved like antall)
Typetall = verdien som forekommer flest ganger · I en frekvenstabell teller hver verdi like mange ganger som antallet
Brukes når du skal beskrive et datamateriale med én typisk verdi.
Variasjonsbredde og standardavvik
Variasjonsbredde = største − minste verdi
Varians = summen av (verdi − gjennomsnitt)² ÷ n
Standardavvik = √varians
Del på n (hele datamaterialet) når oppgaven sier n
Brukes når du skal måle hvor spredt tallene i et datamateriale er.
Klassedelt materiale
Klassemidtpunkt = (nedre + øvre grense) ÷ 2
Gjennomsnitt ≈ summen av midtpunkt · antall ÷ totalt antall
Antall under en grense = summen av klassene under
Histogram med ulike bredder: søylehøyde = antall ÷ klassebredde, antall = søylehøyde · bredde
Brukes når dataene er samlet i intervaller, og du skal finne gjennomsnitt eller antall, eller lage et histogram.
Frekvens, relativ frekvens og kumulativ frekvens
Frekvens = antallet med en verdi
Relativ frekvens = frekvens ÷ totalt antall (· 100 for prosent)
Kumulativ frekvens = antallet med verdien eller lavere (≤)
Kumulativ relativ frekvens = kumulativ frekvens ÷ totalt antall
Brukes når du skal sette opp eller lese en frekvenstabell, i antall eller i prosent.
Modul 6: Formlikhet, målestokk og geometri
Målestokk
Målestokk 1 : x: virkeligheten er x ganger kartet eller tegningen
Virkelig lengde = lengde på kartet · x
Lengde på kartet = virkelig lengde ÷ x
Samme enhet først: 1 m = 100 cm, 1 km = 100 000 cm
Brukes når du skal regne mellom lengder på et kart eller en tegning og lengder i virkeligheten.
Formlike figurer
Formlike figurer: like vinkler og samme forhold mellom samsvarende sider
k = side i den store ÷ samsvarende side i den lille
Ukjent side = samsvarende side · k
Omkretsen skaleres også med k
Forstørring på et ark: den minste av forholdene bredde og høyde bestemmer
Brukes når to figurer har samme form, og du skal finne en ukjent lengde fra forholdet mellom dem.
Areal og volum ved forstørring
Lengder · k, areal · k², volum · k³
Arealet blir F ganger så stort: k = √F
Kart 1 : x: 1 cm² på kartet er (x ÷ 100 000)² km²
Brukes når en figur eller et kart er forstørret eller forminsket, og du skal finne areal eller volum.
Pytagoras og rettvinklede trekanter
Rettvinklet trekant: a² + b² = c² (c er hypotenusen, den lengste siden)
Hypotenus = √(a² + b²), katet = √(c² − a²)
Likebeint trekant: høyden deler grunnlinja i to, h = √(side² − (grunnlinje ÷ 2)²)
Areal = grunnlinje · høyde ÷ 2
Brukes når du kjenner to sider i en rettvinklet trekant, eller trenger høyden i en likebeint trekant.
Øv på formlene med nye tallModul 1 er gratis
Typiske feil i Matematikk 2P, og hvordan du unngår dem
Oppgavene er laget av Fellefri etter læreplanen i Matematikk 2P, med egne tall. Fellefri er ikke tilknyttet Utdanningsdirektoratet. Formlene og forklaringene er Fellefris egne, skrevet slik oppgavene i Fellefri regnes. Dette er ikke et offisielt formelark, så sjekk hvilke hjelpemidler du har på eksamen.
Formelark fra Fellefri: fellefri.no/fag/2p/formler