Logg inn

Matematikk 2P · Typiske feil

Typiske feil i Matematikk 2P

Her er fellene Fellefri kjenner igjen i Matematikk 2P, modul for modul: 103 i alt, fordelt på 24 ferdigheter. For hver ferdighet forklarer vi den typiske fella: hva som går galt, hvorfor det blir feil, og hvordan du unngår den. Svarer du slik i appen, får du vite det med en gang.

Modul 1: Prosent og vekstfaktor

Vekstfaktor over flere perioder

Feilen: Du ganger prosenten med antall perioder og sier at 15 % nedgang i 10 år er 150 %.

Hvorfor det blir feil: Hver nedgang regnes av det som er igjen etter året før, så den blir mindre og mindre. En verdi kan heller aldri falle mer enn 100 %.

Slik unngår du den: Regn ut vekstfaktoren opphøyd i antall perioder, og gjør den om til prosent: (0,8510 − 1) · 100.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Finne opprinnelig verdi (baklengs prosent)

Feilen: Du trekker prosenten fra den nye verdien og regner 25 000 minus 2,5 % av 25 000.

Hvorfor det blir feil: Økningen på 2,5 % ble regnet av den gamle lønnen, som er mindre enn den nye. Trekker du 2,5 % av den nye, trekker du fra for mye.

Slik unngår du den: Skriv ny = gammel · vekstfaktor, og løs for den gamle: gammel = ny ÷ vekstfaktor.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Gjennomsnittlig prosentvis endring per år

Feilen: Du tar vanlig gjennomsnitt av prosentene.

Hvorfor det blir feil: Hver prosent regnes av et annet beløp, så prosentene kan ikke legges sammen og deles. Gjennomsnittet av prosentene gir et litt annet tall enn prosenten som faktisk gir den samme sluttverdien.

Slik unngår du den: Gang vekstfaktorene, ta n-te rot av produktet, trekk fra 1 og gang med 100.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Prosent og prosentpoeng

Feilen: Du regner prosentvis endring når oppgaven spør etter prosentpoeng.

Hvorfor det blir feil: Prosentpoeng er bare forskjellen mellom de to prosenttallene. Prosentvis endring deler den forskjellen på utgangspunktet og gir et annet tall.

Slik unngår du den: Ser du ordet prosentpoeng, trekker du det ene prosenttallet fra det andre og stopper der.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Modul 2: Indeks, kroneverdi og lønn

Prisindeks og prisstigning

Feilen: Du deler endringen på indeksen i sluttåret i stedet for i startåret.

Hvorfor det blir feil: Prisstigning i prosent måles fra der du startet. Deler du på den nye indeksen, måler du fra feil sted, og prosenten blir for liten.

Slik unngår du den: Regn indeks ny ÷ indeks gammel, der gammel er startåret, trekk fra 1 og gang med 100.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Kroneverdi

Feilen: Du svarer med endringen i indeksen, for eksempel 1 poeng, som om det var prosent.

Hvorfor det blir feil: Indeksen endres i poeng, og poeng er ikke prosent. Kroneverdien er 100 ÷ indeks, og den prosentvise endringen må regnes ut fra de to kroneverdiene.

Slik unngår du den: Regn ut kroneverdien begge år, og finn endringen: (kroneverdi ny ÷ kroneverdi gammel − 1) · 100.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Reallønn og nominell lønn

Feilen: Du trekker prisstigningen i prosent fra lønnen i stedet for å dele på indeksen.

Hvorfor det blir feil: Reallønn er lønnen målt i kroner fra basisåret, og den finner du ved å dele på prisnivået. Å trekke fra prosenten gir bare et omtrentlig svar, og feilen blir større jo mer prisene har steget.

Slik unngår du den: Bruk reallønn = nominell lønn · 100 ÷ konsumprisindeks.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Brutto- og nettoinntekt

Feilen: Du regner trekket i prosent av nettoinntekten.

Hvorfor det blir feil: Skatt og andre trekk tas av bruttoinntekten. Deler du på nettoinntekten, som er mindre, ser trekket større ut enn det er.

Slik unngår du den: Del trekket på bruttoinntekten: (brutto − netto) ÷ brutto · 100.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Modul 3: Likninger, likningssett og ulikheter

Likninger av første grad

Feilen: Du flytter et ledd over likhetstegnet uten å skifte fortegn.

Hvorfor det blir feil: Å flytte et ledd betyr å trekke det fra eller legge det til på begge sider. Da får leddet motsatt fortegn på den nye siden.

Slik unngår du den: Skriv hva du gjør på begge sider, for eksempel «− 2x» på hver side, og sett svaret inn i likningen til slutt for å sjekke.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Likningssett med to ukjente

Feilen: Du svarer med den ukjente du fant først, når oppgaven spør etter den andre.

Hvorfor det blir feil: Den første ukjente er bare et steg på veien. Svaret er den ukjente spørsmålet nevner, og den finner du ved å sette inn i en av likningene.

Slik unngår du den: Finn begge de ukjente, sjekk dem i begge likningene, og les spørsmålet en gang til før du svarer.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Ulikheter

Feilen: Du flytter et ledd over til den andre siden uten å skifte fortegn, og får for eksempel x ≥ 5 i stedet for x ≥ 3.

Hvorfor det blir feil: Å flytte 1 fra venstre til høyre side er det samme som å trekke 1 fra på begge sider. Da blir det 4 − 1, ikke 4 + 1.

Slik unngår du den: Trekk fra eller legg til det samme på begge sider, og sjekk svaret ved å sette inn et tall fra løsningsområdet.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Sette opp en likning fra tekst

Feilen: Du svarer med x selv om spørsmålet gjelder noe annet, for eksempel bredden når det spørres om lengden.

Hvorfor det blir feil: Den ukjente x er det du valgte å regne med, ikke nødvendigvis svaret. Er lengden x + 5, må du regne den ut etter at du har funnet x.

Slik unngår du den: Skriv opp hva x står for før du løser, og regn ut det spørsmålet gjelder til slutt.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Modul 4: Personlig økonomi

Sparing med rente

Feilen: Du deler den samlede veksten i prosent på antall år.

Hvorfor det blir feil: Renten gir rente, så veksten blir større for hvert år. Deler du den samlede prosenten likt på årene, blir renten per år for høy.

Slik unngår du den: Finn den samlede vekstfaktoren (sluttbeløp ÷ innskudd), ta n-te rot, trekk fra 1 og gang med 100.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Serielån

Feilen: Du blander avdrag og terminbeløp, og legger til renten når oppgaven bare spør etter avdraget.

Hvorfor det blir feil: Avdraget er bare den delen som betaler ned lånet. Terminbeløpet er avdraget pluss renten, og det er et annet tall.

Slik unngår du den: Regn avdraget som lån ÷ antall terminer. Renten regner du for seg, av restlånet, og legger til bare når det spørres om terminbeløpet.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Annuitetslån

Feilen: Du svarer med renten når oppgaven spør etter avdraget, eller omvendt.

Hvorfor det blir feil: Hvert terminbeløp deles i rente og avdrag. Renten er restlånet ganget med rentesatsen, og avdraget er resten av terminbeløpet.

Slik unngår du den: Regn renten først (restlån · p ÷ 100), og trekk den fra terminbeløpet for å få avdraget.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Kredittkort

Feilen: Du legger til den samme renten hver måned, som om renten ikke ga rente.

Hvorfor det blir feil: Renten legges til gjelden hver måned, og neste måned regnes renten av en større gjeld. Derfor vokser gjelden raskere enn med et fast rentebeløp per måned.

Slik unngår du den: Gang beløpet med vekstfaktoren per måned opphøyd i antall måneder, for eksempel 5 000 · 1,0112.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Modul 5: Statistikk

Gjennomsnitt, median og typetall

Feilen: Du finner det midterste tallet i listen uten å sortere den først.

Hvorfor det blir feil: Medianen er verdien i midten når tallene står i rekkefølge. I en usortert liste kan et hvilket som helst tall stå i midten.

Slik unngår du den: Sorter tallene fra minst til størst først. Ved et partall antall tar du gjennomsnittet av de to midterste.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Variasjonsbredde og standardavvik

Feilen: Du blander målene for spredning, for eksempel svarer med standardavviket når oppgaven spør etter variasjonsbredden.

Hvorfor det blir feil: Variasjonsbredden, variansen og standardavviket er tre ulike tall. Standardavviket er kvadratroten av variansen, og variasjonsbredden er bare største minus minste verdi.

Slik unngår du den: Se hvilket mål det spørres om. Variasjonsbredde: største − minste. Standardavvik: kvadratroten av variansen.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Klassedelt materiale

Feilen: Du bruker den nedre klassegrensen som verdi for hele klassen.

Hvorfor det blir feil: Verdiene i klassen er spredt utover hele intervallet. Den nedre grensen er den minste mulige verdien, så gjennomsnittet blir for lavt.

Slik unngår du den: Regn ut klassemidtpunktet (nedre + øvre grense) ÷ 2 for hver klasse, og gang det med antallet i klassen.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Frekvens, relativ frekvens og kumulativ frekvens

Feilen: Du teller bare verdiene under, og glemmer dem som har akkurat verdien selv.

Hvorfor det blir feil: Kumulativ frekvens for en verdi er antallet med den verdien eller lavere. De som har akkurat verdien, skal også telles med.

Slik unngår du den: Legg sammen frekvensene fra den minste verdien til og med verdien det spørres om.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Modul 6: Formlikhet, målestokk og geometri

Målestokk

Feilen: Du sammenligner lengder i ulike enheter, for eksempel 5 cm på tegningen med 5 m i virkeligheten, og svarer 1 : 1.

Hvorfor det blir feil: Målestokken er et forhold mellom to lengder i samme enhet. 5 m er 500 cm, så tegningen er 100 ganger mindre enn virkeligheten.

Slik unngår du den: Gjør om begge lengdene til samme enhet før du deler: 1 m = 100 cm og 1 km = 100 000 cm.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Formlike figurer

Feilen: Du deler der du skal gange, og får at treet er lavere enn staven selv om skyggen er lengre.

Hvorfor det blir feil: I formlike trekanter er forholdet likt: er treets skygge 5 ganger så lang, er også treet 5 ganger så høyt. Svaret må være større, ikke mindre.

Slik unngår du den: Finn k = stor ÷ liten fra de to sidene du kjenner, gang den lille figurens side med k, og sjekk at svaret er rimelig.

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Areal og volum ved forstørring

Feilen: Du regner om arealet med samme faktor som lengdene, eller blander cm, m og km.

Hvorfor det blir feil: Et areal er lengde ganger lengde, så omregningen må gjøres for begge lengdene. Gjør du den bare én gang, eller med feil enhet, blir svaret mange ganger for stort eller for lite.

Slik unngår du den: Gjør om én kartlengde til virkelig lengde først (1 cm = 1 km), og regn arealet av den: 1 cm² blir 1 km · 1 km = 1 km².

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Pytagoras og rettvinklede trekanter

Feilen: Du bruker sidekanten som høyde når du regner ut arealet av trekanten.

Hvorfor det blir feil: Høyden står vinkelrett på grunnlinja, og i en likebeint trekant går den fra toppen ned til midten av grunnlinja. Sidekanten er skrå og alltid lengre enn høyden.

Slik unngår du den: Tegn høyden inn i trekanten, og finn den med Pytagoras: h = √(side² − (grunnlinje ÷ 2)²).

Fellefri kjenner også igjen:

Se et eksempel regnet ut, og øv selv

Øv med fellefangstModul 1 er gratis

Formelark: alle formlene i Matematikk 2P

Oppgavene er laget av Fellefri etter læreplanen i Matematikk 2P, med egne tall. Fellefri er ikke tilknyttet Utdanningsdirektoratet. Fellene er laget av Fellefri ut fra feil som er lette å gjøre i hver oppgavetype. Siden sier ikke hvor ofte hver feil skjer, bare at Fellefri kjenner den igjen og forklarer den.