Her er fellene Fellefri kjenner igjen i Matematikk 2P, modul for modul: 103 i alt, fordelt på 24 ferdigheter. For hver ferdighet forklarer vi den typiske fella: hva som går galt, hvorfor det blir feil, og hvordan du unngår den. Svarer du slik i appen, får du vite det med en gang.
Feilen: Du ganger prosenten med antall perioder og sier at 15 % nedgang i 10 år er 150 %.
Hvorfor det blir feil: Hver nedgang regnes av det som er igjen etter året før, så den blir mindre og mindre. En verdi kan heller aldri falle mer enn 100 %.
Slik unngår du den: Regn ut vekstfaktoren opphøyd i antall perioder, og gjør den om til prosent: (0,8510 − 1) · 100.
Fellefri kjenner også igjen:
Brukte prosenten i stedet for vekstfaktoren (1 + p/100)
Regnet med lik økning (lineær) i stedet for lik prosent (eksponentiell)
Telte feil antall runder i løkka (range(n) kjører n ganger)
Feilen: Du trekker prosenten fra den nye verdien og regner 25 000 minus 2,5 % av 25 000.
Hvorfor det blir feil: Økningen på 2,5 % ble regnet av den gamle lønnen, som er mindre enn den nye. Trekker du 2,5 % av den nye, trekker du fra for mye.
Slik unngår du den: Skriv ny = gammel · vekstfaktor, og løs for den gamle: gammel = ny ÷ vekstfaktor.
Fellefri kjenner også igjen:
Fortegnsfeil
Delte på vekstfaktoren én gang, ikke én gang per år (del på faktoren opphøyd i n)
Hvorfor det blir feil: Hver prosent regnes av et annet beløp, så prosentene kan ikke legges sammen og deles. Gjennomsnittet av prosentene gir et litt annet tall enn prosenten som faktisk gir den samme sluttverdien.
Slik unngår du den: Gang vekstfaktorene, ta n-te rot av produktet, trekk fra 1 og gang med 100.
Fellefri kjenner også igjen:
Glemte et ledd i ligningen
Blandet poeng og prosent (en indeks som går fra 110 til 121 har økt 11 poeng, men 10 %)
Delte den samlede endringen på antall år i stedet for å ta n-te rot av vekstfaktoren
Feilen: Du regner prosentvis endring når oppgaven spør etter prosentpoeng.
Hvorfor det blir feil: Prosentpoeng er bare forskjellen mellom de to prosenttallene. Prosentvis endring deler den forskjellen på utgangspunktet og gir et annet tall.
Slik unngår du den: Ser du ordet prosentpoeng, trekker du det ene prosenttallet fra det andre og stopper der.
Fellefri kjenner også igjen:
Svarte med den nye prosentandelen, ikke endringen
Svarte med prosentpoengene, men spørsmålet gjelder prosentvis endring (del på det du startet med)
Delte på den nye verdien (del på den opprinnelige verdien)
Feilen: Du deler endringen på indeksen i sluttåret i stedet for i startåret.
Hvorfor det blir feil: Prisstigning i prosent måles fra der du startet. Deler du på den nye indeksen, måler du fra feil sted, og prosenten blir for liten.
Slik unngår du den: Regn indeks ny ÷ indeks gammel, der gammel er startåret, trekk fra 1 og gang med 100.
Fellefri kjenner også igjen:
Brukte basisåret (indeks 100) i stedet for året prisen gjelder
Blandet poeng og prosent (en indeks som går fra 110 til 121 har økt 11 poeng, men 10 %)
Feilen: Du svarer med endringen i indeksen, for eksempel 1 poeng, som om det var prosent.
Hvorfor det blir feil: Indeksen endres i poeng, og poeng er ikke prosent. Kroneverdien er 100 ÷ indeks, og den prosentvise endringen må regnes ut fra de to kroneverdiene.
Slik unngår du den: Regn ut kroneverdien begge år, og finn endringen: (kroneverdi ny ÷ kroneverdi gammel − 1) · 100.
Fellefri kjenner også igjen:
Forvekslet kroneverdi og indeks (kroneverdien synker når indeksen stiger)
Trakk fra prisstigningen i prosent i stedet for å dele på vekstfaktoren
Feilen: Du trekker prisstigningen i prosent fra lønnen i stedet for å dele på indeksen.
Hvorfor det blir feil: Reallønn er lønnen målt i kroner fra basisåret, og den finner du ved å dele på prisnivået. Å trekke fra prosenten gir bare et omtrentlig svar, og feilen blir større jo mer prisene har steget.
Slik unngår du den: Bruk reallønn = nominell lønn · 100 ÷ konsumprisindeks.
Fellefri kjenner også igjen:
Glemte et ledd i ligningen
Regnet med lik økning (lineær) i stedet for lik prosent (eksponentiell)
Forvekslet kroneverdi og indeks (kroneverdien synker når indeksen stiger)
Feilen: Du svarer med den ukjente du fant først, når oppgaven spør etter den andre.
Hvorfor det blir feil: Den første ukjente er bare et steg på veien. Svaret er den ukjente spørsmålet nevner, og den finner du ved å sette inn i en av likningene.
Slik unngår du den: Finn begge de ukjente, sjekk dem i begge likningene, og les spørsmålet en gang til før du svarer.
Feilen: Du svarer med x selv om spørsmålet gjelder noe annet, for eksempel bredden når det spørres om lengden.
Hvorfor det blir feil: Den ukjente x er det du valgte å regne med, ikke nødvendigvis svaret. Er lengden x + 5, må du regne den ut etter at du har funnet x.
Slik unngår du den: Skriv opp hva x står for før du løser, og regn ut det spørsmålet gjelder til slutt.
Fellefri kjenner også igjen:
Glemte et ledd i ligningen
Satte opp likningen feil fra teksten (sjekk hvert ledd mot teksten)
Feilen: Du deler den samlede veksten i prosent på antall år.
Hvorfor det blir feil: Renten gir rente, så veksten blir større for hvert år. Deler du den samlede prosenten likt på årene, blir renten per år for høy.
Slik unngår du den: Finn den samlede vekstfaktoren (sluttbeløp ÷ innskudd), ta n-te rot, trekk fra 1 og gang med 100.
Fellefri kjenner også igjen:
Regnet med enkel rente (uten rentes rente)
Blandet renten alene og hele beløpet på kontoen (beløp = innskudd + rente)
Ganget med vekstfaktoren der du skulle dele (tilbake til før endringen: del på vekstfaktoren)
Svarte med den samlede prosenten for hele perioden, ikke prosenten per år
Ga alle innskuddene rente i like mange år (bare det første står i alle årene)
Feilen: Du blander avdrag og terminbeløp, og legger til renten når oppgaven bare spør etter avdraget.
Hvorfor det blir feil: Avdraget er bare den delen som betaler ned lånet. Terminbeløpet er avdraget pluss renten, og det er et annet tall.
Slik unngår du den: Regn avdraget som lån ÷ antall terminer. Renten regner du for seg, av restlånet, og legger til bare når det spørres om terminbeløpet.
Fellefri kjenner også igjen:
Regnet rente av hele lånet, ikke av restlånet (det som er igjen etter de forrige avdragene)
Blandet totalt innbetalt beløp (avdrag + renter) og rentene alene
Feilen: Du legger til den samme renten hver måned, som om renten ikke ga rente.
Hvorfor det blir feil: Renten legges til gjelden hver måned, og neste måned regnes renten av en større gjeld. Derfor vokser gjelden raskere enn med et fast rentebeløp per måned.
Slik unngår du den: Gang beløpet med vekstfaktoren per måned opphøyd i antall måneder, for eksempel 5 000 · 1,0112.
Fellefri kjenner også igjen:
Brukte nominell rente som effektiv rente
Blandet renten alene og hele beløpet på kontoen (beløp = innskudd + rente)
Feilen: Du blander målene for spredning, for eksempel svarer med standardavviket når oppgaven spør etter variasjonsbredden.
Hvorfor det blir feil: Variasjonsbredden, variansen og standardavviket er tre ulike tall. Standardavviket er kvadratroten av variansen, og variasjonsbredden er bare største minus minste verdi.
Slik unngår du den: Se hvilket mål det spørres om. Variasjonsbredde: største − minste. Standardavvik: kvadratroten av variansen.
Fellefri kjenner også igjen:
Svarte for den motsatte gruppen (de som ikke oppfyller kravet)
Delte på n − 1 (utvalg) der oppgaven sier n (hele datamaterialet)
Svarte med summen i stedet for summen delt på antallet
Variasjonsbredden er største minus minste verdi, ikke den største verdien
Feilen: Du bruker den nedre klassegrensen som verdi for hele klassen.
Hvorfor det blir feil: Verdiene i klassen er spredt utover hele intervallet. Den nedre grensen er den minste mulige verdien, så gjennomsnittet blir for lavt.
Slik unngår du den: Regn ut klassemidtpunktet (nedre + øvre grense) ÷ 2 for hver klasse, og gang det med antallet i klassen.
Fellefri kjenner også igjen:
Blandet søylehøyde (antall per enhet) og antall: antall = søylehøyde · klassebredde
Kumulativ frekvens teller alle verdier opp til og med verdien (≤), ikke bare de under
Glemte frekvensen (hver verdi teller like mange ganger som antallet i tabellen)
Svarte for den motsatte gruppen (de som ikke oppfyller kravet)
Relativ frekvens er antallet delt på totalen (i prosent: · 100), ikke antallet selv
Feilen: Du deler der du skal gange, og får at treet er lavere enn staven selv om skyggen er lengre.
Hvorfor det blir feil: I formlike trekanter er forholdet likt: er treets skygge 5 ganger så lang, er også treet 5 ganger så høyt. Svaret må være større, ikke mindre.
Slik unngår du den: Finn k = stor ÷ liten fra de to sidene du kjenner, gang den lille figurens side med k, og sjekk at svaret er rimelig.
Fellefri kjenner også igjen:
Brukte differansen mellom sidene i stedet for forholdet (formlike figurer har samme forhold mellom sidene)
Svarte med den andre ukjente
Brukte forholdet som ikke får plass (begge sidene må passe på arket, så den minste forstørringen bestemmer)
Brukte k² for en lengde (sider og omkrets skaleres med k, arealet med k²)
Feilen: Du regner om arealet med samme faktor som lengdene, eller blander cm, m og km.
Hvorfor det blir feil: Et areal er lengde ganger lengde, så omregningen må gjøres for begge lengdene. Gjør du den bare én gang, eller med feil enhet, blir svaret mange ganger for stort eller for lite.
Slik unngår du den: Gjør om én kartlengde til virkelig lengde først (1 cm = 1 km), og regn arealet av den: 1 cm² blir 1 km · 1 km = 1 km².
Fellefri kjenner også igjen:
Skalerte areal eller volum med k (lengder skaleres med k, areal med k², volum med k³)
Feilen: Du bruker sidekanten som høyde når du regner ut arealet av trekanten.
Hvorfor det blir feil: Høyden står vinkelrett på grunnlinja, og i en likebeint trekant går den fra toppen ned til midten av grunnlinja. Sidekanten er skrå og alltid lengre enn høyden.
Slik unngår du den: Tegn høyden inn i trekanten, og finn den med Pytagoras: h = √(side² − (grunnlinje ÷ 2)²).
Fellefri kjenner også igjen:
Glemte kvadratroten (a² + b² er hypotenusen i andre)
La sammen katetene (hypotenusen er roten av a² + b²)
Glemte ½ i arealsetningen
Brukte pluss der en katet skal finnes (katet² = hypotenus² − den andre kateten²)
Oppgavene er laget av Fellefri etter læreplanen i Matematikk 2P, med egne tall. Fellefri er ikke tilknyttet Utdanningsdirektoratet. Fellene er laget av Fellefri ut fra feil som er lette å gjøre i hver oppgavetype. Siden sier ikke hvor ofte hver feil skjer, bare at Fellefri kjenner den igjen og forklarer den.