Matematikk R2 · Formelark
Formelark for Matematikk R2
Alle de 26 formlene du øver på i Matematikk R2, samlet modul for modul. Hver formel har en linje om når du bruker den, og en lenke til et eksempel regnet ut og den typiske fella.
Ryddig på A4, uten meny og knapper
Modul 1: Rekker og rekursjon
Aritmetiske rekker
a_n = a_1 + (n − 1) · d · S_n = n(a_1 + a_n) ÷ 2
Antall ledd: n = (a_n − a_1) ÷ d + 1 · d fra to ledd: (a_m − a_n) ÷ (m − n)
Brukes når leddene endrer seg med like mye hver gang, og du skal finne et ledd, en sum eller antall ledd.
Geometriske rekker
a_n = a_1 · kn − 1
S_n = a_1(kn − 1) ÷ (k − 1) · k fra to ledd: km − 1 = a_m ÷ a_1
Sparing: b hvert år i n år med vekstfaktor k gir b(kn − 1) ÷ (k − 1) rett etter siste innskudd
Brukes når hvert ledd er et fast tall ganger det forrige, som ved sparing og prosentvis vekst.
Uendelige geometriske rekker
Konvergerer bare når |k| < 1
S = a_1 ÷ (1 − k) · 1 + (x − c)/m + … konvergerer for c − m < x < c + m
Ball: fall h, spretter til p · høyden: h + 2hp ÷ (1 − p)
Brukes når en rekke fortsetter i det uendelige, som en ball som spretter, og du skal finne summen eller når den konvergerer.
Rekursive følger
a_(n+1) = k · a_n + b: regn ledd for ledd
Grenseverdi når |k| < 1: G = b ÷ (1 − k)
Skilles p % ut: k = 1 − p ÷ 100 · range(n) kjører n steg og gir a_(n+1)
Brukes når hvert ledd bestemmes av det forrige, og du skal finne et ledd eller grenseverdien.
Modul 2: Integrasjon
Ubestemt integral
∫ xn dx = xn + 1 ÷ (n + 1) + C
∫ ekx dx = ekx ÷ k + C
∫ 1/x dx = ln|x| + C
∫ a dx = ax + C · C fra et punkt: F(x_0) = y_0
Brukes når du skal finne en antiderivert, eventuelt den som går gjennom et bestemt punkt.
Bestemt integral
∫ fra a til b av f = F(b) − F(a)
∫ sin x dx = −cos x
∫ cos x dx = sin x
Grensene i radianer
Sett inn i F, ikke i f
Brukes når du skal regne ut et integral mellom to grenser, også med sin x, cos x og grenser i radianer.
Areal under graf og mellom grafer
Areal under graf = ∫ f når f ≥ 0, −∫ f når f ≤ 0
Del opp ved nullpunkt
Mellom grafer: ∫ (øvre − nedre) fra skjæringspunkt til skjæringspunkt · x² og en linje: (q − p)³ ÷ 6
Brukes når du skal finne arealet av et område avgrenset av grafer og x-aksen.
Numerisk integrasjon
h = (b − a) ÷ n
Venstresum = h(f(x_0) + … + f(x_(n−1)))
Høyresum = h(f(x_1) + … + f(x_n))
Trapes = (venstre + høyre) ÷ 2
Feil = T − eksakt
Brukes når du skal anslå et integral med venstresum, høyresum eller trapesmetoden.
Modul 3: Integrasjonsmetoder og omdreiningslegemer
Substitusjon
u = kjernen, du = u' dx
∫ (cx + d)n dx = (cx + d)n + 1 ÷ (c(n + 1))
∫ x ex² dx = ex² ÷ 2
∫ 2x ÷ (x² + c) dx = ln|x² + c|
∫ x√(x² + c) dx = (x² + c)3/2 ÷ 3
Brukes når integranden har en kjerne og kjernens deriverte som faktor, som x · ex² eller 2x ÷ (x² + c).
Delvis integrasjon
∫ u v' = u v − ∫ u' v
∫ x ex dx = (x − 1)ex
∫ x cos x dx = x sin x + cos x
∫ x sin x dx = −x cos x + sin x
∫ ln x dx = x ln x − x
∫ x ln x dx = (x²/2) ln x − x²/4
Brukes når integranden er et produkt, som x · ex, x · cos x eller x · ln x.
Delbrøkoppspalting
(px + q) ÷ ((x − r_1)(x − r_2)) = A ÷ (x − r_1) + B ÷ (x − r_2)
A = (p r_1 + q) ÷ (r_1 − r_2), B = (p r_2 + q) ÷ (r_2 − r_1)
∫ A ÷ (x − r) dx = A ln|x − r|
1 ÷ (x² − k²) = (1 ÷ 2k)(1/(x − k) − 1/(x + k))
Brukes når du skal integrere en brøk der nevneren kan faktoriseres i to førstegradsfaktorer.
Volum av omdreiningslegemer
V = π ∫ fra a til b av f(x)² dx
f = √(kx): V = π k b² ÷ 2
f = ekx fra 0 til b: π(e2kb − 1) ÷ (2k)
f = sin x på [0, π]: π² ÷ 2
Brukes når et område under en graf dreies en hel runde om x-aksen, og du skal finne volumet.
Modul 4: Trigonometriske funksjoner
Radianer og eksakte verdier
180° = π · grader · π ÷ 180 = radianer · radianer · 180 ÷ π = grader
sin π/6 = 1/2, sin π/4 = √2/2, sin π/3 = √3/2 (cos omvendt)
Buelengde r · v, sektorareal r² v ÷ 2
Brukes når vinkler er oppgitt med π, og du skal regne om eller finne eksakte verdier for sinus og cosinus.
Trigonometriske likninger
sin x = a: x = sin⁻¹ a + 2πn eller π − sin⁻¹ a + 2πn
cos x = a: x = ±cos⁻¹ a + 2πn
tan x = a: x = tan⁻¹ a + πn
sin(kx) = a på [0, 2π⟩: 2k løsninger
Brukes når du skal finne alle løsninger av en likning med sin, cos eller tan i et intervall.
Trigonometriske identiteter
sin² x + cos² x = 1
tan x = sin x ÷ cos x
sin 2x = 2 sin x cos x
cos 2x = cos² x − sin² x
Fortegn etter kvadrant: cos negativ i 2. og 3., sin negativ i 3. og 4.
Brukes når du kjenner én trigonometrisk verdi og kvadranten, og skal finne en annen.
Sinusfunksjoner
f(x) = A sin(cx + φ) + d
Amplitude |A|
Periode 2π ÷ c
Likevektslinje y = d
Maks d + |A|, min d − |A|
c = 2π ÷ periode
Første maks: cx + φ = π/2
f = verdi: sin(cx + φ) = (verdi − d) ÷ A
Brukes når noe svinger jevnt opp og ned, og du skal finne amplitude, periode, likevektslinje eller når en verdi nås.
Derivasjon av trigonometriske funksjoner
(sin x)' = cos x
(cos x)' = −sin x
(A sin(cx + φ))' = Ac cos(cx + φ)
(A cos(cx + φ))' = −Ac sin(cx + φ)
Regn i radianer
Brukes når funksjonen inneholder sin eller cos, og du skal finne den deriverte eller et stigningstall.
Modul 5: Vektorer i rommet
Vektorer i rommet: lengde, skalarprodukt og vinkel
AB = B − A = [x_B − x_A, y_B − y_A, z_B − z_A]
|v| = √(x² + y² + z²)
u · v = x_1 x_2 + y_1 y_2 + z_1 z_2
cos v = u · v ÷ (|u| |v|), vinkelen i grader · u ⊥ v: u · v = 0 · u ∥ v: v = k · u
Brukes når du skal finne lengder og vinkler, eller parallelle eller vinkelrette vektorer, med tre koordinater.
Vektorprodukt, areal og volum
u × v = [u_y v_z − u_z v_y, u_z v_x − u_x v_z, u_x v_y − u_y v_x]
|u × v| = arealet av parallellogrammet
Trekant ABC: ½ |AB × AC|
Tetraeder ABCD: |(AB × AC) · AD| ÷ 6
Brukes når du skal finne en normalvektor, arealet av en trekant eller volumet av en pyramide i rommet.
Likning for et plan og avstand til plan
ax + by + cz + d = 0 med n = [a, b, c] og d = −(n · P)
Plan gjennom A, B, C: n = AB × AC
Avstand fra punkt: |ax_0 + by_0 + cz_0 + d| ÷ √(a² + b² + c²)
Vinkel mellom plan: spiss vinkel mellom normalvektorene
Brukes når du skal finne likningen for et plan, avstanden fra et punkt til planet eller vinkelen mellom to plan.
Linje i rommet og skjæring med plan
l: [x, y, z] = P + t · r
Skjæring: sett x(t), y(t), z(t) inn i planet, løs for t, sett t inn i l
Vinkel linje/plan: sin v = |n · r| ÷ (|n| |r|)
Avstand fra Q til l: |PQ × r| ÷ |r|
Brukes når en linje i rommet er gitt med parameter, og du skal finne et punkt på den, skjæringen med et plan eller en vinkel.
Kuleflater og tangentplan
(x − a)² + (y − b)² + (z − c)² = R²
x² − 2ax = (x − a)² − a²
Tangentplan i P: n = P − sentrum, d = −(n · P)
Plan skjærer kula når avstanden h fra sentrum er mindre enn R
Skjæringssirkel: √(R² − h²)
Brukes når en kuleflate er gitt ved en likning, og du skal finne sentrum, radius, tangentplan eller skjæring med et plan.
Modul 6: Parameterkurver, modellering og bevis
Parameterframstilling: fart og akselerasjon
r(t) = [x(t), y(t)]
Fart = |r'(t)| = √(x'² + y'²) (tre ledd i rommet)
Akselerasjon = |r''(t)|
Høyest når y'(t) = 0, t = −b ÷ (2a)
x = X: løs x(t) = X for t, så y(t)
Strekning = ∫ |r'(t)| dt
Brukes når en posisjon er gitt som en vektor som avhenger av tiden, og du skal finne fart, akselerasjon, høyde eller strekning.
Eksponentiell og logistisk modell
N_0 ekt: doblingstid ln 2 ÷ k, N = V når t = ln(V ÷ N_0) ÷ k
Logistisk B ÷ (1 + C e−kt): N(0) = B ÷ (1 + C), bæreevne B, N = B/2 når t = ln C ÷ k, N = V når t = ln(CV ÷ (B − V)) ÷ k, N' = kN(1 − N/B)
Brukes når en bestand eller et antall vokser etter en modell med e, og du skal finne en tid, en vekstfart eller bæreevnen.
Modellering med derivasjon og integrasjon
Mengde fra a til b = ∫ v(t) dt
Mengde ved T = start + ∫ fra 0 til T
Største rate: v'(t) = 0
Gjennomsnittsverdi = ∫ f ÷ (b − a)
∫ fra 0 til T av a e−kt = a(1 − e−kT) ÷ k
Brukes når en rate varierer over tid, og du skal finne hvor mye som har strømmet inn eller ut, eller en gjennomsnittsverdi.
Bevis og induksjon
Basistrinn n = 1, induksjonstrinn k ⇒ k + 1 (legg til leddet for n = k + 1)
1 + … + n = n(n + 1) ÷ 2
1 + 3 + … + (2n − 1) = n²
1² + … + n² = n(n + 1)(2n + 1) ÷ 6
1 + k + … + kn = (kn + 1 − 1) ÷ (k − 1)
Brukes når du skal bevise en sumformel for alle n, eller bruke en slik formel til å regne ut en sum.
Øv på formlene med nye tallModul 1 er gratis
Typiske feil i Matematikk R2, og hvordan du unngår dem
Oppgavene er laget av Fellefri etter læreplanen i Matematikk R2, med egne tall. Fellefri er ikke tilknyttet Utdanningsdirektoratet. Formlene og forklaringene er Fellefris egne, skrevet slik oppgavene i Fellefri regnes. Dette er ikke et offisielt formelark, så sjekk hvilke hjelpemidler du har på eksamen.
Formelark fra Fellefri: fellefri.no/fag/r2/formler