Logg inn

Matematikk 1T · Formelark

Formelark for Matematikk 1T

Alle de 24 formlene du øver på i Matematikk 1T, samlet modul for modul. Hver formel har en linje om når du bruker den, og en lenke til et eksempel regnet ut og den typiske fella.

Ryddig på A4, uten meny og knapper

Modul 1: Algebra og kvadratsetningene

Potenser og røtter

ap/q = (q-te rot av a)p
a−n = 1 ÷ an
√(a · b) = √a · √b
√(k² · m) = k√m

Brukes når du skal regne ut eller forenkle uttrykk med røtter, brøkeksponenter eller negative eksponenter uten kalkulator.

Kvadratsetningene

(a + b)² = a² + 2ab + b²
(a − b)² = a² − 2ab + b²
(a + b)(a − b) = a² − b²
x² + bx + c = (x + b/2)² + c − (b/2)²

Brukes når du skal gange ut en kvadrert parentes eller faktorisere et uttrykk som x² − 9.

Faktorisering og forkorting

x² + (r + s)x + r · s = (x + r)(x + s)
Faktoriser teller og nevner, og stryk like faktorer

Brukes når du skal forenkle en brøk der teller og nevner er polynomer.

Sette opp og bruke formler

Fast beløp + pris per enhet · antall · Omkrets 2l + 2b · Antall par: n(n − 1) ÷ 2

Brukes når en tekst beskriver en pris, en omkrets eller et antall, og du skal lage en formel og regne med den.

Modul 2: Likninger, ulikheter og algoritmer

Likninger

Samle x-leddene på én side og tallene på den andre. Brøker: gang alle ledd med fellesnevneren.

Brukes når du skal løse en likning av første grad, også når den har brøker.

Likningssett

Innsetting: løs én likning for en ukjent og sett inn i den andre · Addisjon: få én ukjent til å forsvinne

Brukes når to likninger har de samme to ukjente, og du skal finne verdiene som passer i begge.

Andregradslikninger

ax² + bx + c = 0 gir x = (−b ± √(b² − 4ac)) ÷ (2a)
ax² + bx = 0 gir x(ax + b) = 0

Brukes når en likning har et x²-ledd, og du skal finne løsningene.

Ulikheter

Snu ulikhetstegnet når du ganger eller deler med et negativt tall · Andre grad: nullpunkter og fortegnslinje

Brukes når du skal finne alle x som gjør et uttrykk større eller mindre enn et annet.

Algoritmer og programmering

range(a, b) gir a, a + 1, og så videre til b − 1 · while gjentas så lenge betingelsen er sann · i % k == 0: k går opp i i

Brukes når du skal lese et lite Python-program og finne ut hva det skriver ut.

Modul 3: Funksjoner og modeller

Lineære funksjoner

a = (y2 − y1) ÷ (x2 − x1)
b = y1 − a · x1

Brukes når du kjenner to punkter på en rett linje og skal finne stigningstallet eller konstantleddet.

Andregradsfunksjoner

Topp- eller bunnpunkt i x = −b ÷ (2a), y = f(−b ÷ (2a)) · a > 0: bunnpunkt, a < 0: toppunkt

Brukes når du skal finne topp- eller bunnpunktet til en funksjon med x²-ledd.

Rasjonale funksjoner

(ax + b) ÷ (cx + d): vertikal asymptote x = −d ÷ c, horisontal asymptote y = a ÷ c

Brukes når du skal finne den vertikale eller horisontale asymptoten til en brøkfunksjon.

Eksponential- og potensfunksjoner

f(x) = a · bx: bx2 − x1 = f(x2) ÷ f(x1)
Vekstfaktor 1 ± p ÷ 100
xp/q = (q-te rot av x)p

Brukes når du skal regne med vekstfaktor, finne b fra to punkter eller regne ut en potens med brøkeksponent.

Modul 4: Vekstfart og derivasjon

Gjennomsnittlig vekstfart

Gjennomsnittlig vekstfart = (f(b) − f(a)) ÷ (b − a)

Brukes når du skal finne hvor mye en funksjon i snitt endrer seg per enhet over et intervall.

Den deriverte i et punkt

(xn)' = n · xn − 1
(k · f)' = k · f'
(konstant)' = 0

Brukes når du skal finne stigningstallet til grafen i et bestemt punkt.

Tangent i et punkt

Tangenten i x0: stigningstall a = f'(x0) og konstantledd b = f(x0) − a · x0

Brukes når du skal finne likningen for tangenten til grafen i et gitt punkt.

Topp- og bunnpunkter

f'(x) = 0 og fortegnslinje: f' fra + til − gir toppunkt, fra − til + gir bunnpunkt

Brukes når du skal finne punktene der den deriverte er null, og avgjøre om de er topp- eller bunnpunkter.

Modul 5: Polynomdivisjon

Polynomdivisjon

(x − a)(x² + px + q) = x³ + (p − a)x² + (q − ap)x − aq

Brukes når du skal dele et polynom på (x − a), for eksempel for å faktorisere det.

Rest og restsetningen

Resten ved divisjon med (x − a) er P(a)
Divisjonen går opp når P(a) = 0

Brukes når du skal finne resten ved polynomdivisjon, eller avgjøre om (x − a) er en faktor.

Likninger av tredje grad

Kjent løsning x = a: del på (x − a), og løs andregradslikningen som blir igjen

Brukes når en tredjegradslikning har en kjent løsning, og du skal finne de andre.

Modul 6: Trigonometri

Sinus, cosinus og tangens

sin v = motstående ÷ hypotenus
cos v = hosliggende ÷ hypotenus
tan v = motstående ÷ hosliggende

Brukes når du kjenner en vinkel og en side i en rettvinklet trekant og skal finne en annen side eller vinkel.

Arealsetningen

T = ½ · a · b · sin C (C er vinkelen mellom a og b)

Brukes når du kjenner to sider og vinkelen mellom dem, eller arealet, i en trekant uten rett vinkel.

Sinussetningen

a ÷ sin A = b ÷ sin B = c ÷ sin C

Brukes når du kjenner en side og vinkelen rett overfor, og skal finne en annen side eller vinkel.

Cosinussetningen

a² = b² + c² − 2bc · cos A · cos A = (b² + c² − a²) ÷ (2bc)

Brukes når du kjenner to sider og vinkelen mellom dem, eller alle tre sidene, i en trekant uten rett vinkel.

Øv på formlene med nye tallModul 1 er gratis

Typiske feil i Matematikk 1T, og hvordan du unngår dem

Oppgavene er laget av Fellefri etter læreplanen i Matematikk 1T, med egne tall. Fellefri er ikke tilknyttet Utdanningsdirektoratet. Formlene og forklaringene er Fellefris egne, skrevet slik oppgavene i Fellefri regnes. Dette er ikke et offisielt formelark, så sjekk hvilke hjelpemidler du har på eksamen.